- Jeg ber utdanningsetaten ta til fornuft og innføre fjernundervisning før jul

Smittesituasjonen i Norge forverres stadig, og alle ungdomsskolene i Oslo er nå på rødt nivå. Over natta hev vi oss rundt, nok en gang, og endret skolehverdagen for hundrevis av elever og titalls ansatte – igjen.

Vi møtes i kohorter, vi har delte skoledager, vi spriter og vasker alt, og vi minner elevene på avstand. Avstand til hverandre, til oss, til alle de ikke bor med. Til alt som er gøy og alt de liker.

• Les også: Igjen kjører Ruters busser med livsfarlige, løse seter: - Setet på 37-bussen var løst også etter vending i Nydalen

Som "belønning" får de vite at vi ikke vet hvor lenge dette skal vare, hvilke restriksjoner som kan bli enda strengere, eller hvorfor tentamen skal gjennomføres som vanlig selv om hele verden står på hodet.

Ingen har skylda, men alle har det kjipt. Sånn er det å være tenåring i 2020.

Sånn er det å være lærer i 2020 også. Det gjøres jevnlig endringer som berører samtlige ansatte og elever ved en skole. Beskjedene kommer gjerne ikke før siste halvtime av arbeidsdagen, og neste skoledag må alt være på plass.

— Vi er mer enn slitne. Vi er tynnslitt

Så hvem ringer samtlige elevers foresatte, setter opp meters-distanserte pulter, lager ny timeplan og planlegger digital undervisning?

Det er oss, det. Lærerne, miljøarbeiderne, skoleledelsen og administrasjonen. Vi har organisert og omorganisert skoledager, skoleuker, undervisningsopplegg og vurderingssituasjoner.

Vi har undervist dobbelt; veiledet og gitt oppgaver på Teams samtidig som vi står i klasserommet og forsøker å undervise der. Vi har brukt timevis på å ringe rundt til foresatte, til elever, til hverandre når det oppsto forvirring og kaos og helt nye situasjoner på kort tid.

Vi er mer enn slitne, vi er tynnslitte. Vi jobber dobbelt og vi sliter oss ut. Ifølge byrådet i Oslo er det en økende trend i sykemeldinger blant lærere, og det overrasker ingen. Selvfølgelig blir vi syke. Selvfølgelig møter noen av oss veggen.

— Nok en gang ser man bort fra hensyn til lærerne

Vi trenger desperat et lite avbrekk; i år er juleferien viktigere enn noen gang. Men nettopp i år kan juleferien vise seg å ikke bli den sårt tiltrengte pustepausen den vanligvis er, for i år lever vi med en global pandemi.

Utdanningsforbundet Oslo ønsker fjernundervisning en uke eller to før jul slik at elever og ansatte kan være trygge på at de ikke tar med seg smitte når de skal feire jul med familiene sine. Dette forslaget har støtte blant alle lærere jeg har snakket med, men utdanningsetaten i Oslo kommune sier nei.

Hensynet til de sårbare elevene kommer først, og det forstår alle – men nok en gang ser man helt bort fra hensynet til lærerne.

Kommer jeg til å bli syk? Smitte familien min? Kommer jeg til å være i karantene? Kommer jeg til å måtte sitte alene i leiligheten min i Oslo under årets viktigste høytid? Er det takken jeg skal få for å ofre alt jeg har og er for elevene mine? For jobben min?

— Jeg lover at vi ordner tilbud til sårbare elever

Skal jeg måtte komme tilbake på jobb i januar etter to uker med savn og ensomhet? Og verst av alt, skal elevene mine måtte gå gjennom det samme? Hva tror du er verst for sårbare elever, en uke med hjemmeundervisning etterfulgt av to uker med normal ferie, eller to uker sittende fast hjemme i karantene helt uten noe tilbud?

Jeg ber innstendig utdanningsetaten om å ta til fornuft. Jeg lover at vi lærere kan ordne et tilbud til de sårbare elevene for én uke.

Men jeg kan ikke love at landets lærere klarer å ivareta dem neste år dersom vi ikke får lade batteriene nå. Det kan bli langt mer kostbart for Oslo og for Norge på lang sikt.