Karl Johan-monumentet på Slottsplassen
Kong Karl Johan skuer utover kongeriket Norge og Karl Johans gate fra Slottsplassen. På den ene sida av sokkelen står inskripsjonen «"Folkets kjærlighed min belönning."». På den andre siden står «Det norske folk reiste dette minde.». Statuen ble avduket 7. september 1875, etter årevis med tautrekking om plassering og hva statuen skulle symbolisere (for eksempel Bernadotte-dynastiets rett til den norske kronen eller norsk frihet), mellom eliter mer eller mindre for og mot unionen med Sverige Foto: Bengt Oberger / Wikimedia

Oslos fargerike fortid

Kong Karl Johan lot svenske krigsskip skyte blankt mot Akershus festning

Kong Karl Johans truende militærleir på Etterstad i 1821 var oppsiktsvekkende nok i seg selv, men kongen sendte like godt en flåte med svenske krigsskip også. Det første som kom, briggen La Badine, hadde med seg partyteltet hans.

Gunnar Bolstad
Gunnar Bolstad driver Oslohistorie.no.

Merk: Dette er del tre i serien om kong Karl Johans militærleir på Etterstad i 1821. Del en finner du her og del to her.

Det er liten tvil om at hensikten med militærleiren var å skremme Stortinget til å fatte de vedtakene som kongen ønsket seg når det gjaldt en gjeldsavtale med Danmark og omstridt lovgivning om adel i Norge.

Og han hadde sørget for å fylle opp det maksimale antall svenske soldater som grunnloven tillot på norsk jord.

Det vakte derfor betydelig oppsikt da det også begynte å dukke opp svenske krigsskip i Christiania-fjorden. Det var åpenbart at besetningen her ikke inngikk i de avtalte «3000 Mand, af alle Vaaben tilsammentagne».

Karl Johans partytelt

Allerede 22. juli kom den svenske orlogsbriggen La Badine, et tomastet seilskip, til den norske hovedstaden.

Oslohistorie.no

Denne saken har tidligere blitt publisert på Oslohistorie.no.

Siden starten i 2015 har Oslohistorie.no dekket detaljene i byens historie og tatt for seg kjøpmenn, hotellvertinner, kommunestyredebatter, trappetrinn, musikkpaviljonger og restauranter.

Det viste seg at skipet brakte med seg kongens partytelt. Eller for å si det med ordene til hærminister Peter Motzfeldt, som var en flittig dagbokskribent: «Det store telt med tilbehør, som kongen skal bruke til gjestebud oppe ved leiren».

Motzfeldt var beroliget da han fikk vite hva det handlet om, men syntes det var en temmelig dyr transportform. Men det skulle bli verre.

Opptil 2000 besetningsmedlemmer

Resten av det svenske flåtebesøket ankom 31. juli, med to korvetter, fire små brigger, ni kanonslupper og tre mindre fartøyer.

Fregatten Fröja, den største typen krigsskip som fantes på denne tiden, ble liggende igjen ute ved Filtvedt, men kom til Christiania 5. august.

Det var tungt bevæpnede fartøyer. De små skipene hadde 18 kanoner, de største over 40. Den samlede besetningen var antagelig på over 1500 mann, kanskje så mange som 2000.

Napoleons gamle båter

Flere av de svenske skipene var i seg selv seilende symboler på en dramatisk epoke i europeisk historie som lå bare noen få år tilbake i tid.

Da Napoleons styrker erobret Lübeck i 1806, overtok de også kontrollen over skipsverftet, der det lå to fartøyer på beddingen som Russland hadde bestilt.

I 1813, da svenskene under ledelse av den tidligere franske marskalk Bernadotte kom stormende nordfra, lå skipene der fremdeles. Da hadde de allerede fått franske navn – La Badine og La Coquette – som de beholdt selv om de ble fraktet til den svenske marinebasen i Karlskrona og ferdigstilt der.

Gallionsfigur på La Badine
Gallionsfiguren på La Badine. Laget av billedhugger Johan Törnström i 1815. Foto: Erling Klintefors / Marinmuseum

Svenskene «sprengte Stortinget»

Det tok ikke lang tid før folk fra den svenske marinen markerte seg i bybildet. Det sørget skipsmannskapene for allerede neste dag. Flere kilder vi har tilgang til, forteller om det som skjedde:

«Mange hundre kanonskudd ble avfyrt, så hele byen var full av røyk», skrev stortingsrepresentanten Jacob Hoel i et brev. Stattholderens sekretær, August von Hartmansdorff, som førte en knapp penn, noterte: «Eskadren ekserserte og skjøt med grove kanoner. Forskrekkelse».

Stortingsrepresentanten Fredrik Meltzer kan fortelle at «den svenske flåte sprengte Stortinget fra hverandre, for alle ville ut for å se hva skytingen skulle bety, og hele salen spredte seg utenfor salen. Det forekom mange at skytingen skulle tjene som skremsel for å true med hva den samlede flåte kunne utrette om den ville, men de fleste lo av en så unyttig demonstrasjon.»

Vendte kanonene mot festningen

Christiania-kvinnen Emerentze Munch var ute og spaserte med sin svoger, sjøkapteinen Søren Munch, som utbrøt: «Dette ser underlig ut! Kanonene er vendt mot festningen.»

Så ble det plutselig skutt fra skipene, riktignok uten kuler, men for Emerentze «var det skrekkelig, for jeg tenkte på bombardementet av København».

Også andre må ha tenkt på «flåteranet» i 1807, i det minste de av stortingsrepresentantene som hadde oppholdt seg i København på det tidspunktet. Det gjaldt i hvert fall Christian Magnus Falsen, Jens Gram, Jens Erichstrup – muligens også Ingelbrecht Knudssøn og Georg Bull.

Morgensalutt ble skutt hver dag

Selv om de fleste, ifølge Meltzer, altså valgte å le av det hele, må det utvilsomt ha satt en støkk i mange. Krig var ikke et uvirkelig fenomen for folk i 1821.

Byens innbyggere måtte pent venne seg til kanonskudd i dagene som fulgte. Fra Fröja ble det også skutt daglig morgensalutt – klokken 04.00.

Fra loggboken til Fröja.
Fra loggboken til fregatten Fröja, som bevares i Riksarkivet i Stockholm. Her står det, om en av morgensaluttene en av disse dagene sommeren 1821 i Christiania: «Tisdag a.m: kl 4. Lossades ett 24 punds Canon Skott och Slogs Revaille, kl. ½ 5. Purrade ut, kl ½ 6. Satte Giggen i Sjøn .. Winden Dragitt Sig på.» I tillegg leser vi at det var «disigt» kl. 4 og at kl. 8 var det «klart med någon disen».

Du kan lese flere spennende saker hos Oslohistorie.no og mer om Oslos historie i serien Oslos fargerike fortid hos VårtOslo.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer