Kommunen frakter tusenvis til hytteøyene og promoterer øyhopping. Nå må de ta sin del av regningen

Reguleringsplanen for hytteøyene i Oslo ble vedtatt i fjor høst og gjaldt fra fjerde april i år.

Både i debatten og i de enstemmige vedtakene som ble fattet i saken understrekes det at disse øyene skal være en del av friluftsområdene for Oslos befolkning.

Store arealer på Lindøya, Nakholmen og Bleikøya er regulert til friluftsområder, en hytte skal flyttes, hekker, plattinger og privatiserende tiltak blir strengt regulert og bryggene skal være åpne for bading.

Titusenvis hver uke

Fellesstyret for byøyene har ved flere anledninger pekt på at det allerede idag ikke er tilfredsstillende løsninger for renovasjon, toaletter og vann/avløp for besøkende på disse øyene.

Kommunen frakter titusenvis til øyene hver uke, det reklameres for øyhopping og så videre, da mener jeg man også må ta sin del av regningen knyttet til bruken av friområdene.

Alt som fins av infrastruktur, veier, butikk, idrettsplasser, forsamlingsplasser og badeplasser idag er opparbeidet av hytteeierne og det driftes av oss. Dette koster både arbeidsinnsats i forhold til dugnader og det koster penger i form av høye velavgifter.

Gjør fra seg i busker og kratt

På fine somre som i år hensettes søppel på de underligste steder på øyene og besøkende gjør fra seg i busker og kratt.

Kommunal støtte til drift av ett toalett midt på Lindøya for eksempel er langt fra behovsdekningen.

Vann og avløp, renovasjon og tilfredsstillende toalettforhold for besøkende må på plass dersom stadig økende bruk skal være forsvarlig.

Vi trenger tiltak, nå

Vi trenger ikke forvaltningsplaner eller byråkratisk stollek mellom stat og kommune nå. Det må settes inn tiltak på hytteøyene på samme måte som på Hovedøya, Langøyene og Gressholmen.

Velstyrene kan og vil være samarbeidspartnere her. Vi drifter øyene idag for hytteeierne.