Foto: Statsbygg
Foto: Statsbygg

- Paviljongskole er det Veterinærhøyskole-tomta trenger for å bli en lokal møteplass

— Paviljongskole kan være det mest effektfulle tiltaket for å tidlig etablere Veterinærhøyskole-tomta som en ny lokal møteplass.

Publisert Sist oppdatert

I saken om Bolteløkka FAUs forslag om midlertidig paviljongskole på Adamstuen og utdanningsetaten omstridte regnestykke på kostnader, har det vært mye fokus på miljøskadelig bussing og lidende fritidsaktiviteter.

Et argument som har havnet litt i bakgrunnen, men som har en større kontekst enn foreldre + skolebarn-perspektivet, er de potensielt svært positive effektene en midlertidig skole kan gi for utviklingen av den store Veterinærhøyskole-tomta.

I 2020 flytter Veterinærhøyskolen på Adamstuen til Ås, og etterlater seg et 65 måls stort
område til byutvikling.

Tomme bygg fører til forfall

Som et tranformasjonsområde regnes Veterinærhøyskolen som et av de viktigste prosjektene i Oslo de kommende år, ved siden av regjeringskvartalet, NRK på Marienlyst og Ullevål Sykehus.

Hvordan skal man lage nye, levende nabolag og møteplasser på disse stedene? Som kommer nabolaget, hele bydelen og til og med byen til gode?

Når en stor institusjon flytter ut, og tomter og bygningsmasse legges ut for salg, venter mange år med ombygging og eiendomsutvikling. I denne fasen er det viktig å kunne ta i bruk eiendommen gjennom midlertidige løsninger.

Håkon Lorentzen (på sykkel) med Bolteløkka-elevene Elise og Virva. Ved siden av står Magnus Buflod foran velferdsbygget ved Veterinærhøyskolen. Bolteløkka FAU mener bygget kan brukes sammen med paviljongløsningen. Foto: Arnsten Linstad
Håkon Lorentzen (på sykkel) med Bolteløkka-elevene Elise og Virva. Ved siden av står Magnus Buflod foran velferdsbygget ved Veterinærhøyskolen. Bolteløkka FAU mener bygget kan brukes sammen med paviljongløsningen. Foto: Arnsten Linstad

Å la bygg stå tomme over mange år fører til forfall og "døde" områder. Midlertidighet handler blant annet om å kunne teste ut ulike løsninger og program for et område. Det handler også om å åpne opp en tidligere lukket eiendom og bringe nye befolkningsgrupper inn, sånn at de selv kan oppdage området.

Se på Vippa og Salt

Nye konsept og nytt innhold, selv om det er midlertidig, kan gi et område ny identitet, mening og retning.

Tenk bare på hva for eksempel SALT, Sukkerbiten og Vippa har gjort for Oslofolks tilknytning til havneområdet. Man bereder grunnen for det som skal komme. Det er også nødvendig av klimahensyn å forsøke å gjenbruke og ombygge eksisterende bygg i så stor grad som mulig, framfor å rive og bygge nytt.

Stappfullt av folk på Vippa under filmvisning i november 2017. Foto: Johnny Vaet Nordskog
Stappfullt av folk på Vippa under filmvisning i november 2017. Foto: Johnny Vaet Nordskog

En 1-7 trinns barneskole vil fylle hele Veterinærhøyskole-området med liv og røre hver dag, året rundt. Ikke bare i skoletiden. Man kan se for seg at alle dagens aktivitetstilbud som foregår på Bolteløkka skole (fysiske og kulturelle) kan benytte den tomme bygningsmassen på tomta, på ettermiddager og kvelder.

Folk er viktigste ressurs i byutvikling

Gjennom hele årshjulet vil det foregå arrangementer som 17. mai, loppemarked, julegrantenning o.l. Fordelen med dette, er at man på et tidlig tidspunkt skaper en tilknytning og eierskap til dette området i lokalmiljøet. Fra å være en tomt man kjører eller sykler rundt, blir det en destinasjon for alle barnefamiliene i området.

Denne tomta ut mot Thulstrupsgate tilhører også Veterinærhøyskolen. Her ønsker Bolteløkka FAU midlertidig paviljongskole mens Bolteløkka skole totalrehabiliteres i to og et halvt år. Foto: Arnsten Linstad
Denne tomta ut mot Thulstrupsgate tilhører også Veterinærhøyskolen. Her ønsker Bolteløkka FAU midlertidig paviljongskole mens Bolteløkka skole totalrehabiliteres i to og et halvt år. Foto: Arnsten Linstad

Denne energien av mennesker og aktiviteter vil utgjøre et nav som kan sette i gang andre
aktiviteter også (kafé, pop-up bibliotek, urbant landbruk, pub, galleri, verksteder m.m.).

Rett og slett fordi folk er den viktigste ressursen i byutvikling. Barneskole er kanskje den viktigste institusjonen for lokal tilhørighet og fellesskap, og dermed et grunnlag for god folkehelse.

Etableringen av en midlertidig skole vil være det mest effektfulle tiltaket for at utviklingen av Veterinærhøyskole-tomta skal få en lokal forankring og legitimitet hos befolkningen.

Kan fylle mange funksjoner

Da nyheten kom i 2017 at Veterinærhøyskolen skulle flytte, arrangerte Statsbygg flere
møter med lokalbefolkningen på St. Hanshaugen.

Under disse medvirkningsmøtene kom det tydelig fram at befolkningen ønsker seg et nytt bydelssentrum. Som kan fylle en rekke funksjoner bydelen mangler, eller har lite av i dag: flerbrukshall, grøntområder, møteplasser og sosiale arenaer for både eldre og ungdom.

Velforeningene har vært "på" St. Hanshaugen bydelsutvalg og understreket behovet for å sikre at Veterinærhøyskole-tomta kommer bydelen og de tilstøtende nabolagene til gode.

Positiv områdeutvikling

Statsbygg har på sin side oppfordret Oslo kommune til å se på muligheter til å aktivisere den etterlatte bygningsmassen i transformasjonsårene. Det burde være i interesse for hele St. Hanshaugen bydel og Oslo kommune å få inn en midlertidig skole på Veterinærhøyskoletomta, sånn at man tidlig kan aktivisere dette området og gi det en lokal identitet og tilhørighet.

Erfaringer fra andre byutviklingsprosjekter i Oslo – fra Vollebekk i bydel Bjerke til Landbrukskvartalet i bydel Gamle Oslo – viser at midlertidighet er en velprøvd og sikker vei til positiv områdeutvikling med bred, folkelig forankring.