En regntung dag i slutten av mars ved Forskningsparken stasjon, ikke langt unna Blindern, tidligere i år.
Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB
Ny Oslo-rekord: – Aldri før skjedd
– Konsekvensene blir større, advarer ekspertene.
– Det har aldri før regnet så mye i Oslo, melder Meteorologisk
institutt.
På Blindern målestasjon ble det i løpet av årets syv første
måneder, fra januar til juli i 2024, målt 622,2 millimeter nedbør.
Det har ikke tidligere blitt målt så mye nedbør i samme
periode i hovedstaden. Mengden nedbør registrert på ett år har økt med 10
prosent siden forrige normalperiode fra 1961 til 1990, ifølge instituttet.
– Vi kan ikke fastslå at årets rekord på Blindern er på grunn
av klimaendringene, men ser vi det over en lengre periode, kan vi alt nå se at
nedbøren øker, sier klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt i
en pressemelding.
– I seg selv er det kanskje ikke så mye, men når nedbøren
blir mer intens og kommer oftere som styrtregn, blir konsekvensene større, legger
hun til.
– Økning i intensiteten
Klimaforskeren har sett på hvordan nedbøren har endret seg
på Blindern siden mer nøyaktige målinger av styrtregn startet i 1968.
– Målingene viser at antall hendelser med styrtregn har
doblet seg. De siste årene er det registrert styrtregn hvert tredje år på
Blindern. Sammenligner vi det med starten av måleserien, skjedde dette bare
hvert sjette år, ifølge Gangstø.
I samme periode har antall hendelser med kraftig nedbør, hvilket
vil si at det kommer minst 5 millimeter på en time, økt med 60 prosent.
– Vi ser også en økning i intensiteten. Den kraftigste
nedbøren som er registrert på én time i løpet av hvert år har økt med 25
prosent.
– Nesten umulig
Å varsle hvor styrtregnet treffer, er imidlertid ikke like
enkelt.
– Nøyaktig hvor den kraftigste nedbøren vil treffe, er
nesten umulig å varsle mer enn noen timer i forkant, uttaler Jørn Kristiansen,
direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk
institutt.
Dette fordi slike byger kan utvikle seg på kort tid, og i
noen tilfeller kan kraftige byger oppstå som en del av et større nedbørområde.
Sommerens styrtregn er «bare starten», ifølge Meteorologisk
institutt, som opplyser om at plutselige og kraftige regnskyll både vil komme
oftere og bli mer intenst.
Ved slutten av dette århundret kan det kraftigste regnet
inneholde 40 prosent mer nedbør enn hva som er normalt i dag, heter det videre.
– Alle må forberede seg
– Alle må forberede seg på mer styrtregn. Byger kan treffe
vilkårlig, og de kan treffe overalt. Vi kan regne med å bli overrasket, ved at
oversvømmelser og skred opptrer på nye steder, uttaler Anita Verpe
Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter (KSS).
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer dessuten en økning av regnflommer i fremtiden.
– Dette gjelder spesielt flommer av kortere varighet, som
gjerne er de som gir flomproblemer i urbane strøk, sier Sigrid Jørgensen i NVE.
Med tanke på hvordan konsekvensene av kraftig regn slår ut, har
forholdene på bakken mye å si, enten bakken er svært tørr eller mettet med
vann.
– Når det er veldig tørt eller veldig vått i bakken,
fungerer bakken som asfalt. Vannet renner bare videre og finner nye veier. Da
blir det fort problemer med overvann eller flom. Med et klima i endring
endres også konsekvensene av været. Vi må lære av alle hendelsene og utvikle
varslingen deretter, avslutter Kristiansen ved Senter for utvikling av
varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.