DEBATT

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på pressekonferanse før den offisielle seremonien der Oslo overtar som EUs miljøhovedstad.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på pressekonferanse før den offisielle seremonien der Oslo overtar som EUs miljøhovedstad.

– Ikke skyld på korona, Raymond

Oslo kan ikke drives basert på følelser og ønsketenkning, fritatt for samfunnsøkonomiske hensyn. De rødgrønne tar neppe selvkritikk på egen inkompetanse og pengebruk.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken sier Raymond Johansen til Klassekampen at Oslo må finne budsjettdekning for et underskudd på 1,1 milliarder kroner, etter at kommunen allerede har fått nær 1,6 milliarder kroner i ekstraordinært statstilskudd, grunnet covid-19. Han sier at det kan bli aktuelt med store kutt, om byen ikke får mer fra staten.

Byrådslederen minner om at det kommunen bruker penger på er ting som barnehage, skole, eldreomsorg, klima og sosiale tjenester.

Kanskje bør vi starte der? I kommunens utgiftsbudsjett.

Milliarder på symbolpolitikk

Oslos økonomiske status og inntjeningsevne har forverret seg kraftig under det rødgrønne byrådet. Det skyldes at Oslo kommune rett og slett har vært elendig drevet de siste fem årene. Det er brukt ufattelige summer på symbolpolitikk uten samfunnsøkonomisk relevans, og både utgifter og lånesaldo har økt kraftig.

Eksempelvis er det bygget sykkelveier for nær 13 milliarder kroner, uten at det er blitt vesentlig mer sykling i Oslo. Gater er omlagt og stengt, trikkenettet er lagt om for milliarder grunnet innkjøp av for brede trikker, og det er øst ut hundrevis av millioner på klimafester, smakløs gatedekorering og annen symbolikk.

Utgifter til unødig veisalting, eksterne konsulenter og mye annet unødvendig har eksplodert – milliarder ut av vinduet der også. Samfunnsøkonomi synes å ha vært det siste byrådet har hatt i tankene.

Ingen målbar klimaeffekt

Klimakrise og luftkvalitet er blitt universalalibier for vettløs pengebruk. Hvis det i det hele tatt kan sies å være noen klimakrise, har neppe noe av dette sløseriet hatt målbar klimaeffekt.

Bekjempelse av svært skadelig luftforurensning har heller ikke vært relevant for å svi av mange titalls milliarder kroner. Osloluften var omtrent like ren i 2015 som den er nå. Med tilstrekkelig rengjøring av gatene, har Oslo lenge hatt svært god luftkvalitet, til by å være.

Av andre merkelige økonomiske disposisjoner, kan nevnes byrådets ivrige kommunalisering av private omsorgsbedrifter – det være seg innen eldreomsorg, barnehager eller annen omsorg.

For det første er selve overtakelsen ofte kostbar – den belaster byens budsjetter med hundrevis av millioner. Dernest er driften også dyrere. Det er godt dokumentert at kommunal drift jevnt over er både dyrere og dårligere enn privat. Disposisjonene her blir derfor totalt meningsløse, og økonomisk nonchalante.

Uansvarlig pengebruk

Sosiale tjenester koster også byen stadig mer. Byrådet kjøper og leier blant annet private boliger dyrt, til kommunal bruk. Hvorfor tar byen seg råd til å bosette stadig flere ubemidlede personer, blant annet immigranter, i Norges dyreste boligmarked?

Det er uansvarlig pengebruk. Bare på innkjøpsprosessene sløste kommunen vekk 130 millioner på mellommenn som kunne berike seg på kommunens boligoppkjøp og dårlige kontroll.

Og sist men ikke minst: Nå øker kommunen utgiftene til klimatiltak gjennom sin nye ambisiøse klimastrategi! Det er bare ufattelig at Oslo kommune på vegne av sine skattebetalere tar seg råd til dette, som igjen kun blir liksombusiness og symbolpolitikk uten effekt, for milliarder av kroner, mens flere av verdens stormakter, som Kina og India, bygger kullkraftverk og forurenser på alle måter, i stadig økende omfang.

Norge kan ikke ta ansvar for verdens angivelige klimautfordringer i så stor grad som Oslos byråd synes å mene. Det er uansvarlig!

Løper til staten

På den annen side har byrådets kamp mot motorisert ferdsel i byens gater forvansket hverdagen for svært mange som bor i og utenfor Oslo. Det er tyngre og dyrere å drive næringsvirksomhet og jobbe i byen enn det noen gang har vært.

Dette gir selvfølgelig utslag på kommunens skatte- og avgiftsinntekter. Typisk blir det at kommunen klager over tapte parkeringsinntekter og bominntekter når kommunens intensjoner om redusert bilbruk inntreffer. Du kan ikke få i pose og sekk, Raymond!

Men de rødgrønne tar neppe selvkritikk på egen inkompetanse og pengebruk. Løsningen blir som vanlig statlige tilskudd og mer demotiverende og aktivitetsdempende skatter og avgifter – inntil alt stopper opp. Oslo kan ikke drives basert på følelser og ønsketenkning, fritatt for samfunnsøkonomiske hensyn. Nå slår effektene av vanstyret inn, korona eller ikke.