Bogstadveien
Her på Majorstuen ble Kirsten slått ned på grunn av måten hen fremsto. Foto: Ekko / Wikipedia

– Kirsten ble slått ned midt på Majorstua. I Bergen eller Bodø ville det kanskje ikke blitt behandlet som hatkriminalitet

Hatkriminalitet rammer ikke bare offeret for den kriminelle handlingen, men skaper usikkerhet for alle menneskene som tilhører gruppen.

Grunde Almeland
Grunde Almeland er stortingsrepresentant for Venstre i Oslo og sitter i familie- og kulturkomiteen.
VårtOslo Julekalender

Etter politiets egne beregninger kan det være så mye som 70 000 mennesker som hvert år opplever å bli diskriminert, hetset, truet, slått ned eller alvorlig skadet på grunn av hvem de er. Hvorfor anmeldte kun 549 av dem diskrimineringen i fjor?

I november fortalte jeg om historien til Kirsten Flakstad fra Stortingets talerstol. En kveld i september var Kirsten på vei til kjæresten sin. På veien spør to fremmede menn om hen «er jente eller gutt». Hen ender på legevakten etter å ha blitt slått og sparket gjentatte ganger på grunn av kjønnsutrykket sitt.

Kirsten ble slått ned på åpen gate på Majorstua i Oslo. Om hen hadde blitt slått ned i Bergen eller Bodø, er det ikke sikkert saken hadde blitt behandlet som hatkriminalitet.

Skremmende for minoriteten

Flere interesseorganisasjoner har uttrykt bekymring for at riktig behandling av saker om hatkriminalitet i stor grad avhenger av hvor i landet du befinner deg. Dette til tross for at saker om hatkriminalitet skal prioriteres i alle våre politidistrikter.

Hatkriminalitet rammer ikke bare offeret for den kriminelle handlingen, men det skaper usikkerhet for alle menneskene som tilhører gruppen. Dette er en form for kriminalitet som rammer deg fordi du er den du er og sender et signal til alle som tilhører en minoritet om at den du er gjør deg til et potensielt offer.

Hatkriminalitet rammer alt for mange, alt for ofte. Den kan ramme muslimer, skeive, samer, innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den svekker forutsetningene for at absolutt alle borgere skal føle seg trygge og hjemme i Norge.

Hatkriminalitet et angrep på fellesskapet

Trusler mot eksempelvis samfunnsdebattanter basert på deres etnisitet, kjønn eller seksuelle orientering, er et angrep på demokratiet. I Norge skal alle kunne ytre sin identitet og delta i den offentlige debatten.

Hatkriminalitet er et angrep på verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt: Frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettssikkerhet. Derfor er det spesielt viktig at vi tar hatkriminalitet på alvor, og sammen jobber for å bekjempe det.

Hvordan vi behandler disse sakene sier mye om hvor langt vi har kommet som et demokratisk samfunn. Selv om antall anmeldelser har økt de siste årene, er det fortsatt grunn til å tro at det er store mørketall.

Geografisk forskjellsbehandling

Det er uakseptabelt at man velger å la være å anmelde hatkriminalitet til politiet fordi de ikke prioriterer sakene. Samtidig er det kun Oslo politidistrikt som jobber systematisk med hatkriminalitet.

Da hatkrimgruppen i Oslo ble opprettet, ble det blant annet begrunnet med, fra politiets side, at de måtte gjøre en bedre kartleggingsjobb, og en erkjennelse i at de ikke hadde jobbet godt nok med dette feltet. Flere politidistrikt bør følge etter.

I Norge skal ikke folk bli hetset, truet eller skadet på grunn av hvem de er, eller på grunn av en antagelse om hvem de er. Og det skal ikke være slik at en anmeldelse i Oslo følges opp, mens en i Agder henlegges.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer