På Spenn i Storgata 36 lager deltakerne meningsfulle gaver som de selger til folk i juletida. Personene på bildet er ikke intervjuet i saken. Foto: Olav R. Thelle
På Spenn i Storgata 36 lager deltakerne meningsfulle gaver som de selger til folk i juletida. Personene på bildet er ikke intervjuet i saken. Foto: Olav R. Thelle

– Jeg har aldri følt meg knust. Aldri!

På Spenn hos Kirkens Bymisjon har Stella og andre med rus- eller mentale utfordringer fått en ny sjanse. Her storproduseres engler til julegavesalget.

Publisert Sist oppdatert

En vever kvinnen ser meg hardt inn i øynene. Hun har rue hender, klærne er ikke av nyeste mote og hennes ansikt bærer preg av å ha levd hardt. Men blikket viker ikke fra mitt og stemmen er fast.

– Riktignok var barndommen min fæl, med en psykisk syk mor og en far som drakk og slo når han ble sint. Senere i livet har jeg vært utsatt for utallige overgrep, har rusa meg i mange år og i perioder levd av å selge kroppen min til fremmede menn. Jeg har blitt tråkket på, herset med, blitt sett på som søppel, følt meg verdiløs og vært langt nede. Langt, langt nede.

Stella trekker pusten dypt og presser den ut gjennom nesa. Så borer hun blikket inn i meg på nytt.

– Jeg har aldri følt meg knust. Aldri!

Kirkens Bymisjon legger til rette for at hver enkelt deltaker får opplæring, veiledning og oppfølging. Foto: Olav R. Thelle
Kirkens Bymisjon legger til rette for at hver enkelt deltaker får opplæring, veiledning og oppfølging. Foto: Olav R. Thelle

Mestring er viktigst

Sollyset står på skrå gjennom vinduet fra bakgården, treffer noen keramikkhjerter som står til tørk i vinduskarmen og faller videre i en smal stripe ned på gulvet. Bittesmå støvkorn fanges i lyset og det blinker i glassbiter på arbeidsbordet.

På verkstedet til Spenn i Storgata, har en gruppe mennesker med rus- eller mentale utfordringer fått et arbeidstilbud. For denne gruppen av befolkningen er muligheten til å finne en vanlig jobb nesten lik null. Men Kirkens Bymisjon legger til rette for at hver enkelt deltaker får opplæring, veiledning og oppfølging underveis.

Hovedfokuset til Spenn er ikke strømlinjede produksjonssystemer, maks effektivitet eller salgstall og profittmarginer. Her er opplevelsen av mestring viktigst.

Har mistet fotfestet

Lange perioder med sykdom, isolasjon, ensomhet, marginalisering og en følelse av å ha levd på siden av samfunnet har satt sine spor. Enkelte har vært ruset og i utakt med omverdenen i tiår.

Deltakerne lærer å lage vakre glassengler og ulike keramikkgjenstander som de selger til private og bedriftskunder. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle
Deltakerne lærer å lage vakre glassengler og ulike keramikkgjenstander som de selger til private og bedriftskunder. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle

Andre har levd som folk flest, men har av ulike årsaker mistet fotfestet for en periode og trenger sosial trening, styrking av selvtillit og tid til å bygge seg opp. Å gjenfinne egenverdet og gjenskape tilliten til seg selv, til andre og til omverdenen, tar tid.

Martin legger siste finpuss på en glassengel som kom ut av ovnen bare timer tidligere. Engelen skal få en tynn tråd festet på seg, slik at den kan henges i vinduet til dekorasjon og deretter forsiktig pakkes ned i en eske med treull for utsendelse til en kunde.

– Det er nesten ikke til å tro at folk ønsker å betale penger for noe jeg har laget. Når jeg ser alt som er utstilt i salgsboden vår på Karl Johan blir jeg så stolt at jeg nesten sprekker! sier Martin.

– Vet hun ville blitt stolt

I tillegg til å lage kunst på verkstedet, har de fleste av arbeiderne fått prøve seg som selgere på julemarkedet i Spikersuppa i månedene før jul. Å møte kunder ansikt til ansikt har vært en utfordring for mange, men tilbakemeldingene er overveldende positive og salget går godt.

Opplevelsen av å være en del av kjøpefesten er ny. Tidligere har Martin følt seg som en bivåner, med dårlig råd og uten grunn til å glede seg til jul.

– Nå er det jeg som pusher julesalget, ler Martin. - Jeg står jeg bokstavelig talt midt i sentrum av begivenhetene. Og koser meg.

Det eneste skåret i gleden er at Martins mor gikk bort for noen år siden.

Englene begynner å bli ferdige. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle
Englene begynner å bli ferdige. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle

– Jeg skulle gjerne ha vist henne hva jeg har fått til, sier Martin stille. – Jeg vet at hun ville blitt utrolig stolt og glad.

Folk må like englene

Til tross for en agenda om ikke-stress og ikke-press på verkstedet, er mange arbeidere opptatt av resultater. Gode resultater. Man vokser på at etterspørselen er stor. Konkurranse- og serviceinstinktet slår hardt inn når nettbutikken melder om at de er utsolgt for en vare nesten før man har klart å levere på forrige bestilling.

Arbeiderne er opptatt av at objektene i glass og leire skal selge, ikke bare fordi det støtter en god sak, men fordi håndverket er vakkert i seg selv. En stadig utfordring er hvordan å annonsere for konseptet uten å bli tabloid, for utleverende eller privat. Hvordan bevare arbeidernes og bedriftens integritet?

Alle forstår at livsgrunnlaget til Spenn består av at det som skapes må selge. Driftsstøtten fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er begrenset til prosjektperioder. Etter det er virksomheten avhengig av at mange nok ser verdien i arbeidet som utføres og liker varene som lages. Og at de kjøpes.

Fra salgsboden i Jul i Vinterland. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle
Fra salgsboden i Jul i Vinterland. Illustrasjonsfoto: Olav R. Thelle

Hver enkelt er unik

Alt glasset som brukes til å lage englene kommer fra gamle vinduer som er ødelagte eller på vei til dynga. Også de som lager englene har vært «gitt opp» av samfunnet. Håndverkerne opplever seg selv som brysomme, utslitte, oppbrukte eller som en irriterende utgiftspost for velferdssamfunnet.

På Spenn har de fått en ny sjanse. Vingene som ingen trodde kunne bære dem, viser seg å være flyvedyktige likevel. Hver enkelt er unik, hver har sin valør og utstråler sin egen farge.

Kunst, ja. Men ikke knust!