– Når skoleelever får tolkeansvaret i familien, blir de også eksponert for familiens bekymringer

Som elev har jeg vært en fast hjelper for både mamma og nabotanter med å tolke brev og vedtak fra det offentlige. Når foreldrene ikke har norsk som morsmål, er det helt vanlig at barna i familien får rollen som oversetter og detektiv i dokumenter med byråkratisk språk og innhold.

Selv om det kan fremstå som positivt at den yngre generasjonen blir en språkmektig ressurs for hele nabolaget, er dette noe som først og fremst bør bekymre. For når skoleelever får tolkeansvaret i familien, ble de også eksponert for familiens økonomi, forpliktelser og bekymringer.

Slik ender foreldrenes utfordringer med til barnas bekymringer. Dette gir grobunn for en utrygghet ingen barn bør bli utsatt for.

Et samfunnsproblem

Og tolkebehovet var selvfølgelig størst når brevet i posten kom fra NAV. Da var det bare å brette opp ermene og finne frem ordboka. Dessverre var det ikke alltid nok med vilje, og både jeg, foreldre og de andre nabobarna satt igjen som spørsmålstegn.

Å ikke forstå brev du som borger mottar fra det offentlige er et samfunnsproblem.

En rapport fra Kommunerevisjonens om økonomisk sosialhjelp bekrefter hva disse utfordringene har resultert i. Disse funnene er noe mange av oss har observert og vært klar over lenge.

Slik prepper Oslo kommune. Og dette er Oslos sikkerhetssjef aller mest redd for

Går utover barna

Rapporten viser at alt for mange sosialhjelpssøknader ikke blir behandlet i tråd med gjeldende regelverk, at søkernes behov ikke blir kartlagt godt nok og at det offentlige ikke har god nok forståelse for den enkelte familien.

Ifølge rapporten går disse manglene i stor grad utover barna. Mye kunne vært unngått om kommunikasjonen mellom familiene og NAV hadde vært bedre. Det er alvorlige funn som kommer frem i rapporten.

Barna sitter med svarteper

Nesten hvert femte barn i Oslo bor i en familie med lavinntekt, og vi vet at mange av disse familiene har kontakt med NAV på en eller flere måter. Om disse familiene ikke får god nok støtte og oppfølging, risikerer vi at det er barna som til slutt sitter igjen med svarteper.

For å unngå dette må vi klare å ta tak i problemene som nå er grodd fast i institusjonene.

Jeg er derfor glad for at byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug, har varslet bystyret om at hun tar rapporten på høyeste alvor og skal følge den nøye opp med NAV-kontorene og de respektive bydelene.

Haster å endre praksisen

Som tidligere elev med personlig kjennskap til problematikken, er min oppfordring til byråden å heve bevisstheten i NAV om hvem de snakker til og hvordan de bør snakke til dem, ikke minst når barn er involvert.

Digitaliseringssjefen i Osloskolen åpnet dørene da Apple ville lage film om iPad i klasserommet

Det viktigste er at mennesket som er i kontakt med NAV blir ivaretatt, ikke at hver formulering tar forbehold for hver paragraf i lovboka.

Om ikke dette er på plass, vil vi ikke klare å rette opp de negative funnene Kommunerevisjonen har avdekket. Mye av dette består i at NAV må klare å kommunisere med alle innbyggere som er avhengige av sikkerhetsnettet vårt, uavhengig av språklige ferdigheter og funksjonsevne.

Det er de mest utsatte som kjenner sterkest på økte levekostnader og dårligere råd i dyrtiden vi er inne i. For denne gruppen haster det med å endre dagens praksis.