Roar Torp
Det er gjerne unge, uerfarne rotter som går i fella, sier skadedyrekspert Roar Torp. Foto: Anders Høilund

Jula er høytid også for rottene. Heller du ribbefettet i vasken, blir det delikatesse for byrottene i kloakken

Den forhatte og jagede rotta finnes nesten overalt hvor det finnes mennesker. Den er sky, smart og har en formeringsevne som overgår de fleste pattedyr. Rottene finnes i hele byen, men Storgata og Vaterland er spesielt utsatt.

At vi mennesker, katter og hunder er på konstant rottejakt, har gjort at bare de smarteste rottene overlever. Den største bekymringen med rottene, er at de kan spre farlige bakterier når de ferdes fra kloakken og inn til steder hvor det oppbevares matvarer.

— Overfylte søppeldunker og søppel som ligger utenfor dunkene tiltrekker seg rotter. Er søppeldunkene av et materiale som rottene kan gnage seg igjennom, så gjør de det, sier skadedyrekspert Roar Torp i firmaet Pelias.

Burger King Storgata
Utenfor Burger King i Storgata lå det an til rottefest i august. Matrester på bakken er kjærkomment fôr for byrottene. Foto: Lars Dalen

Er skeptiske til alt nytt

Som nyansatt i et skadedyrfirma, måtte Torp gå på et to ukers kurs, ifølge ham selv for å komme opp på samme nivå som de utspekulerte rottene. Ei rotte på et restaurantkjøkken går ikke rett i fella. Rotter har en inngrodd skepsis til alt nytt.

Rotter som er innomhus har ofte kommet dit gjennom åpne avløpsrør. Etter hvert har Torp fått et godt blikk for hvor rottene kan komme seg inn. Skal skadedyrene bekjempes, må de forhindres fra å komme inn i huset. Derfor er tetting av dørkarmer, vinduer og avløpsrør en viktig del av bekjempelsen.

— Å legge en gulvflis over et avløp for å hindre rottene, hjelper ikke. Ei voksen rotte tar over en kilo i benkpress, eller den klarer i hvert fall å flytte kilotunge gjenstander, gliser Torp.

Ung rotte
Ei rottefelle er en effektiv måte å ta livet av rotte, men voksne rotter vet ofte å passe seg. De kan også lære seg å løse ut mekanismen med halen, for så å meske seg med åtet. Foto: Anders Høilund

Rottene er smarte

— Vi setter opp feller, eller noen ganger bruker gift for å ta ut de rottene som er inne. Seneste generasjon av rottegift er mye mer flyktig enn den gamle og vil ikke bli overført til dyr og fugler som spiser giftdrepte rotter, sier Torp, mens han fisker ut ei lita rotte som har gått i fella i en kjeller i bydel St. Hanshaugen.

De eldre rottene som vet at fella er farlig, kan i noen tilfeller sende de uerfarne foran seg for å teste den ut. Fellene er agnet med peanøttsmør og peanøtter.

— Rottene er smarte, og de er noen skikkelige hardhauser. Jeg har sett dyr uten hale. Den har de gnaget av når de har blitt sittende fast i rottefella, forteller Torp.

Rottefritt i Rådhuset

Kjelleren og den tekniske gangen under Rådhuset var tidligere et problemområde for rotter. Ifølge Torp har det, etter stor innsats og forebyggende arbeid, de siste to årene vært rottefritt i Rådhuset.

— Ett av de verste tilfellene jeg har vært borti, var et sted hvor det var fjernet et toalett, uten at avløpet var sikret. Da jeg kom inn i rommet, forsvant minst 15 rotter i panikk inn i avløpsrøret, forteller rotteeksperten.

Bymiljøetaten har fast skadedyrbekjempelse i Vaterlandsparken. De utgjør et stort problem i blomsterbedene der. Ved Vaterland har det også vært mye uvettig fôring av måker og duer. Det er generelt mye rotter i Oslo sentrum. De bekjempes, men det er en vanskelig og tilsynelatende evig kamp.

Olafiagangen
Overdreven fôring av fuglene på Vaterland har ført til store at flokker av måker, ender og duer samles der. Det fuglene ikke spiser, går til rottene. Rottene spiser også døde fugler og alt annet som kan være spiselig. Foto: André Kjernsli

Høytid for rottene

De fleste rotter i byen lever i avløpsrørene, hvor de gasser seg på fett fra husholdninger. Derfor er jula også en høytid for rottene. Heller du ribbefettet rett i vasken, blir det næringsrik mat til rottene nede i kloakken.

— Rottene i kloakken er vårt ansvar. Kall det våre rotter. De som løper rundt på bakken og lever av matavfall de finner der, de er bymiljøetatens rotter, sier kommunikasjonsrådgiver Tone Spieler i vann- og avløpsetaten.

Rotte
De aller fleste rottene i byen lever i kloakken. De ser vi aldri. Der hvor folk mater fuglene på bakken, vil rottene finne mat. Foto: Inge Lier Madsen

Til vann- og avløpsetaten kommer det årlig inn et sted mellom 150 og 200 rottemeldinger. Flest meldinger kommer det inn på høsten. Vinteren er ganske stille. Ved innkomne meldinger tar etaten kontakt med skadedyrfirmaer som har lisens på å drive rottebekjempelse.

— Kommunen la i mange år ut rottegift, men det er ikke langer tillatt. Det er kun skadedyrfirmaene som har tillatelse til det nå. De vil også gå mer og mer bort fra giftbruk og over til feller. Da får vi også en bedre oversikt og kan lage en fangststatistikk, sier Anna-Lena Beschorner, fungerende funksjonsleder hos vann- og avløpsetaten.

Rottegiften ble etter hvert et problem for faunaen i byen. Ikke bare rev og rotte har fått i seg giften, også mange hunder har blitt forgiftet av rottegift. Obduksjoner viser at hver femte hund i Oslo har spor etter rottegift i leveren.

Bytt ut ostebiten i rottefella

Den tradisjonelle rottefella, med en spent fjør og en metallbom som smekker over rottenakken, har vist seg å bli mindre og mindre effektiv. Rottene lærer seg hvordan de skal utløse mekanismen på en trygg måte, for deretter å snappe til seg åtet.

Rotte
Der hvor det finnes mennesker, finnes det mat for rottene. De har blitt jaget og jaktet på i hundrevis av år, og det er bare de smarteste som vokser opp. Foto: Inge Lier Madsen

Felleskjøpet, som selger muse- og rottefeller, gjør som Torp og anbefaler å kutte ut den tradisjonelle ostebiten i fella med peanøttsmør eller sjokoladepålegg. Smågnagerne er alltid på jakt etter kalorier.

Anna Lens Beschorner har flere tips på hvordan publikum kan redusere mattilgangen for rottene. Å plukke opp nedfallsfrukten i hagen og å respektere skiltene med fôringsforbud for fugler, er to enkle grep for å ikke gi rottene i byen en ekstra fordel.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer