Utdanningsutvalget i Oslo bystyre har nettopp hatt høring om omorganiseringen i osloskolen.
Hovedhensikten med høringen var å kaste lys over formålet og behovet for en så omfattende omorganisering av skolen i Oslo som nå er satt i gang. Forrige omorganisering av osloskolen fant sted i 2001 og hadde god forankring i bystyret, i motsetning til nå.
Osloskolen har i flere år ligget best an på de nasjonale prøvene. Nå har resultatene to år på rad vist en nedgang blant elever på femte trinn i engelsk, lesing og regning. Også kartleggingsprøvene for elever i 1. til 4. klasse viser at flere ligger under bekymringsgrensen i lesing og regning.
En tilfeldighetsbasert ledelse
Annonse
Skolelederforbundet har uttalt følgende om årsaken: «Det er sviktende styringssignaler. Pendelen har svingt vekk fra det som en gang var et sterkt fokus på å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter».
Det er synd at vi har en skolebyråd som ikke vil ta ansvar for den negative utviklingen i osloskolen og heller ikke erkjenner sviktende styringssignaler for grunnleggende ferdigheter. Skolelederforbundet mener ledelsen av osloskolen er i ferd med å gå «fra tillitsbasert til tilfeldighetsbasert ledelse», og at årsaken til en «urovekkende utvikling i osloskolen» skyldes «sviktende styringssignal».
Dette bør bekymre både utdanningsdirektøren og skolebyråden, selv om det virker som om deres selvgodhet ikke lar noe komme i veien for sine ønsker.
«Tilliten er borte»
93 rektorer har sendt et bekymringsbrev til etaten etter at det ble offentliggjort at alle som utgjorde læringsmiljøteamet sa opp jobben i utdanningsetaten. Læringsmiljøteamet var det mest kompetente miljøet i hele Norge, kanskje i Skandinavia, på skolemiljø, og rektorene er bekymret for å miste dette høyt kompetente miljøet.
Flere rektorer har i media uttalt at «tilliten er ikke tynnslitt, den er borte». Årsaken er manglende ledelse og at ledelsen mangler faglig kompetanse. Mobbeombudet har meldt fra om at osloskolen har et uforsvarlig system i arbeidet med elevens læringsmiljø.
Det er ingen tvil om at omorganiseringen i utdanningsetaten har gått utover elevene og lærerne. Det kan virke som om hele omorganiseringen har dreid seg om antallet direktører og lønningene deres.
Roper et varsku her
Det er for Høyre uforståelig hvordan byrådet og Inga Marte Thorkildsen kan være tilfreds med en omorganisering som skjer under hennes ledelse, når den ender opp med å skyve ut viktig faglig kompetanse og overlater elevenes læringsmiljø til den enkelte skole, stikk i strid med faglige råd?
Da opposisjonen i bystyret prøvde å få svar på hva formålet med omorganiseringen var, henviste både byråden og utdanningsdirektøren hele tiden til de eksterne rapportene fra PWC og Ernst & Young som faktagrunnlaget.
Det bekymrer Høyre at skoleledelsen ikke tar innover seg tilbakemeldingene fra høringsinstansene om at avstanden mellom skolene og direktørene blir lenger og at dette vil svekke læringsmiljøet og undervisningen.
I tillegg har skoleforskere og skoleeksperter fra hele landet ropt et varsku om at omorganiseringen ikke er basert på skoleforskning.
Hva er formålet?
Inntrykket etter høringen er at vi ikke kan konstatere hva som egentlig er formålet med en så altomfattende omorganisering. Det er lite tillitsvekkende at skepsis og kritikk ikke møtes med åpenhet og dialog.
Den som har makt, må alltid være klar over hvilket ansvar makten medfører. Jo mer makt, jo større bevissthet må man ha rundt sin egen rolle. Det er dessverre ikke tilfellet her.