Borghilds gravstein
– Jeg skvatt til da jeg oppdaget en gravstein gjemt bak sykkelskuret, i et lite kratt, lent opp mot en vegg i bakgården min.

– Hvem var Borghild, og hva gjør hennes gravstein, tilsynelatende malplassert, i bakgården min på Grønland?

Lars Martin Dahl
Lars Martin Dahl er sokneprest i Gamlebyen og Grønland menighet. I tillegg er han ansvarlig redaktør i Bro, redaksjonsmedlem i Nytt norsk kirkeblad og styremedlem i Oslo middelalderfestival.

En bortglemt historie skjulte seg i bakgården min, en historie om at det gode springer fram fra kilder vi ikke alltid vet om.

Jeg liker å lede gudstjenester og andre kirkelige handlinger, men aller best liker jeg å treffe folk og derigjennom få et ganske særegent innblikk i hva som rører seg i nabolaget, i dag og før i tida. En god prest, har jeg alltid ment, er en prest som stikker innom, og jeg forsøker å stikke innom og hilse på hos frisøren, grønnsakshandleren, moskeen, pizzabakeren, institusjonen og hjemme hos folk.

Jeg fikk svar på Aktivitetssenteret 31B

Et sted jeg er spesielt glad for å stikke innom er Aktivitetssenteret 31B. Der får jeg lest diktet til en, sett malingen til en annen og hørt latteren til en tredje når han skifter dekk på sykkelen min. Der får jeg delta i quizen. Quizen løser vi sammen, og sammen er vi gode. Aktivitetssenteret 31B er et aktivitetssenter for mennesker med erfaring fra psykiatri. Hvem skulle trodd at en av de mest livsbejaende fortellingene jeg vet om er å finne der?

Mitt kontor deler bakgård med 31B, og der parkerer jeg sykkelen min. En dag, da jeg parkerte sykkelen som vanlig, skvatt jeg til idet jeg oppdaget en gravstein gjemt bak sykkelskuret, i et lite kratt, lent opp mot en vegg. Borghild står det på steinen og dato for hennes fødsel og død, et lite kors over navnet. Hvem var Borghild og hva gjør hennes gravstein, tilsynelatende malplassert, i bakgården? Jeg fikk svar på 31B.

Her var hennes trygge favn

Borghild hadde det ikke bare lett, verken hjemme eller i sinnet, men aktivitetssenteret 31B var hennes trygge favn. På hennes vei til 31B stoppet hun innom et par steder først. Hun slo av en prat med han i pølsebua, stakk innom et par menigheter og hun likte å besøke parfymerier og få seg en dæsj parfyme. Da hun ankom 31B, sang hun ofte Roald Fangen salmen:

Du sviktet aldri, Herre Krist – du sviktet ei –
selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei.
For når jeg skalv i uro, angst, og gråt i nød,
da kom du med din fred, kjøpt i din død.

Fellesskapet stilte opp for Borghild

På 31B ble Borghild tatt imot, hun hjalp til, pratet og sang. Borghild og hennes milde smil var høyt aktet blant de andre på 31B. Hun døde uten pårørende, men hun hadde 31B. Om noen fortjente en skikkelig gravferd og gravsted, så var det Borghild, og derfor spleiset felleskapet i 31B på stell av grav og en gravstein. Gravsteinen var b-vare, men steinen passet perfekt for Borghild, for den minnet om et nordnorsk fjell. Borghild kom fra Nord-Norge. Takket være 31B fikk Borghild sitt siste hvilested med gravstein, blomster og stell av graven.

Nå har det seg slik at gravplasser må fornyes etter 20 år, og da tiden var inne for at Borghilds grav skulle fornyes, var det ikke mange som kjente henne, og de som kjente henne kunne ikke avse nok penger til å fornye graven. Gravsteinen skulle da bli, bokstavelig talt, til grus. Borghilds stein måtte ikke bli til grus! Fra 31B dro de av sted med en stor blå IKEA-pose og fraktet steinen til bakgården. Og der står den altså fortsatt i dag. Borghild er ikke glemt!

Siste stopp for Borghild

Men hva nå? Det er til stadighet byggearbeid i nabolaget vårt, og det har bekymret meg at steinen skal bli borte, derfor har jeg i samsvar med 31B besluttet at vi skal flytte gravsteinen til et av blomsterbedene som vi forsøker å opparbeide utenfor Grønland kirke. Der skal Borghilds stein få stå til minne om henne, men også til minne om en fortelling full av livskraft og håp. En fortelling om samhørighet, fellesskap og nestekjærlighet som er sterkere enn døden.  En fortelling om at det gode springer fram fra kilder vi ikke alltid vet om, her vi baler med hverdagene våre.

 

Teksten er hentet fra Bro, det nye nabolagsbladet til Gamlebyen og Grønland menighet.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer