DEBATT
Barcode i Bjørvika sett fra Ekeberg restauranten.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Oslo er ingen verdensmetropol. Stopp planene om skyskrapere
Markagrensen ble satt i 1934, av økonomiske årsaker. Den hindrer etter min mening Oslo i å utvikle seg i en sunn og miljømessig retning.
Vi har siden 2005 hatt en maksgrense på høyhus i Oslo på 42 meter. Det tilsvarer ca tolv etasjer. Denne høyden ønsker nå politikere i Oslo å tredoble til 120 meter. Vi skal altså nærmest bygge skyskrapere i Oslo.
Dette er en definisjon brukt av mange fagmiljøer:
- Høyhus 50m +
- Skyskraper 150m +
- Superhøyhus 300m +
- Megahøyhus 600m +
Det er stor forskjell på bygg på 42 meter og bygg på 120 meter. Ikke bare utseendemessig, men også fordi Norge har lav sol store deler av året. Det er faktisk vanskelig å finne forskning som støtter bygging av høyhus.
Ikke særlig bærekraftig
Noe som virkelig er merkelig er at Miljøpartiet de Grønne kan støtte denne nye normen. De er virkelig ikke bærekraftige disse skyskraperne. Så er det sikkert mulig, hvis man mangedobler kostnadene, å bygge grønne skyskrapere, men det er helt urealistisk. Bare skyggene byggene skaper er egentlig nok til at jeg ikke vil ha de i byen.
Har vi faktisk kunnskap nok til å produsere disse mastodontene av noen bygninger?
Når andre byer rundt om i verden begynner å få et mer skeptisk syn på bruken av høyhus, da skal vi i Norge hive oss på. Det er såpass inngripende for en hovedstad, at dette burde hele landet bry seg om.
Her skal vi bo
Oslo vil vokse i all fremtid, jeg tror vi burde løfte blikket litt og se litt lenger frem i tid enn «Oslo som verdensmetropol 2025». Det hevdes det er knapt med arealer, så nå må vi bygge i høyden og fortette. Det tegnes et bilde av at Oslo skulle være en verdensmetropol.
Det er bare å stikke huet ut av vindu, så ser du skau hele veien til Nordkapp. Vi må tenke på fremtidige generasjoner og tilrettelegge for en sunn vekst i en by vi skal bo i. Det løser vi ikke med å bygge oppover. Og nei, det hjelper ikke at vi gjør «begge deler-argumentet».
Markagrensen et hinder
Markagrensa, den hellige kua, ble satt i Generalplan for Stor-Oslo i 1934, i flukt med kote 220. Det var så langt man klarte å føre vannet med naturlig trykk. Grensen ble satt av økonomiske hensyn fordi det ble for dyrt å bygge pumpeanlegg for å få frem drikkevannet. Siden har vi beholdt grensen, og døpt den om til markagrensen. Som etter min mening hindrer Oslo i å utvikle seg i en sunn og miljømessig retning.
I for eksempel Sørkedalen kan man bygge boliger folk vil bo og trives i. Skape nye gode bomiljøer, med skoler og barnehager. Ikke de menneskefiendtlige klossene som bygges nå.
Ikke flere kontorbygg i sentrum
Barcode er jo en katastrofe sett med de brillene. Det er helt unødvendig å bruke mer areal til flere kontorbygg i byen, de kan fint ligge en liten kollektivreise unna. Vi jobber på andre måter i dag og i fremtiden. Det er lurt å snu på strømmen inn til byen.
Jeg håper virkelig at fagkunnskapen og erfaringene fra andre byer blir lyttet til. I motsetning til signalene fra griske utbyggere, signalbygg-sugne arkitekter og politikere som er i utakt med befolkningen.
