- Ville du sitte ved siden av deg selv om syndene dine luktet? Jeg har vært på foredrag med Norges Unge Muslimer

Mens jeg åpner pc´n for å skrive dette så legger jeg først merke til en diskusjon på Facebook. En lærer ber kollegaer om hjelp.

Hva trenger elever som vil be på skolen under ramadan? Hvordan skal et bønnerom se ut? Hva må det inneholde?

Tvang og mistro

Reaksjonene hun får er forutsigbare. Hold religionen utenfor skolen. Hva med de muslimene som ikke vil be? Hva om noen sladrer på muslimer som ikke faster, ikke ber? Et bønnerom vil legge press på elever om å be. Religion har ingenting på skolen å gjøre.

Bønn er ofte omringet av stigma og mistro i vårt samfunn. Tvang en nærliggende referanse. Men den kommende uken så vil de ansatte i norsk skole møte elever som faster og elever som ønsker å be. De aller fleste av dem høyst frivillig.

Om få dager, på lørdag 2 april så begynner nemlig fastemåneden for muslimer. Ramadan. Denne helt spesielle måneden hvor muslimer faster både i kropp og sinn. Og denne ramadan måneden her er spesiell.

Ikke siden 2019 har man kunnet feire ramadan i moskeene. Pandemien har de siste to årene gjort at det religiøse fellesskapet som er så utrolig viktig gjennom denne måneden kun kunne utøves virtuelt. Men nå, nå er det ramadanfest.

Fra soloppgang til solnedgang

Ramadan er en fysisk faste hvor de som faster unngår å spise og drikke fra soloppgang til solnedgang. Eller altså fra 10 minutter før de skal be den første bønnen Fajr, som bes rett før de første lyset kommer frem om morgenen. Og frem til noen få minutter før du skal be solnedgangsbønnen, maghrib, om kvelden.

Fajr skal finne deg fastende mens maghrib ikke skal gjøre det har jeg lært. Men dette er ett av de punktene hvor de ulike lovskolene kanskje kan ha ulike tolkninger.

Men ramadan er ikke bare en fysisk faste. Ramadan handler i like stor grad om det åndelige. En faste fra dårlige vaner og fra dårlige venner. Tid til å opprette nye og gode vaner.

En måned for Allah og 11 måneder for verden, sa en venn av meg en gang. Under ramadan skal hovedfokuset være på Allah og på hvordan du skal være et godt menneske. En god muslim.

Bønn er spesielt viktig under ramadan

Og derfor er bønn spesielt viktig for mange under ramadan. Også for mange ungdommer. Og de trenger ikke noe spesialtilpassa bønnerom med masse utstyr på skolen. Men for mange hadde det vært fint i denne spesielle måneden å kunne få bruke klasserommet i friminuttene.

Kanskje vil de be, kanskje vil de bare sitte der og slappe av i stillhet. Det skjer mye i en kropp og i et sinn som faster. Og dette er ikke noe å være redd for. Enkelte forskningsresultater tilsier til og med at faste kanskje også er sundt. Og hvor ulik er egentlig bønn fra dens aksepterte slektning meditasjon? Egentlig?

Jeg har møtt Norges Unge Muslimer, en organisasjon som er åpen for alle unge muslimer i Oslo, men som har sitt utspring fra RABITA miljøet, for å lytte til et foredrag om ramadan og hvilke forberedelser man bør gjøre for å få en vellykket ramadan. Eller altså, for å få sin innsats under fastemåneden godkjent av Allah.

Jeg sniker meg inn bakveien

Møtet finner sted i bønnesalen i Rabitamoskeen og det starter rett etter maghrib-bønnen.

Jeg kjenner Rabitahuset nå og jeg vet at de ønsker seg en ny drømmemoské med felles inngang og saler hvor dette møtet kunne blitt avholdt uten å forstyrre folk som kommer innom for å be. Men ennå er den ikke her. Drømmemoskéen. Og rommene som er idag setter begrensninger.

Og med et stort smil om munnen sniker jeg meg inn i bakgården til kvinneinngangen. Det er slik som dette jeg egentlig vil gjennomføre dette prosjektet. Som en av de andre. En deltagende observatør.

Bare en av de andre

Jeg legger skoene på hylla, tar sløret på hodet og går inn i kvinnerommet og setter meg ned. Riktignok setter jeg meg ikke på gulvet slik de fleste rundt meg har gjort. Klok av skade finner jeg meg en stol. Det er lov det og. Jeg er fortsatt bare en av de andre.

Egentlig er det overraskende godt å sitte slik i dusmørket sammen med kvinner som kommer inn og ber. Det er overraskende mange av dem og jeg kjenner meg inkludert og velkommen der jeg sitter og ser dem komme og gå. Det er et varmt, godt og avslappende rom. Et eget felleskap der i skjul bak skilleveggen.

- Ville du sitte ved siden av deg selv om syndene dine luktet?

Om syndene dine hadde luktet, hadde du villet sitte ved siden av deg selv da? Det er Hossam Belkilani som er ansvarlig for dette foredraget. Foredraget handler om forberedelse til ramadan måneden. Hva kan du gjøre i dagene før ramadan begynner for å hjelpe deg selv til å få en god ramadan?

Han oppfordrer ungdommene til å se på seg selv og sitt liv. Hva er de flinke til og hva kan de gjøre bedre? Hvem påvirker dem positivt og hvem gjør det motsatte? Er det noen venner du kanskje bør være mindre med? Noen du bør være mer med?

Han forteller om troende som i seks måneder etter ramadan brukte tiden til å be om at Allah ville akseptere deres ramadan og de neste seks månedene før ramadan til å be om at Allah ville velsigne deres neste ramadan.

- Vær ydmyk

Ramadan skal være et vendepunkt i livet ditt. Vær ydmyk. Innrøm feil. Be om tilgivelse. Hold deg unna mennesker og ting som ikke er bra for deg. Hold deg unna alt som er haram og erstatt dårlige handlinger med gode.

Og husk at Allah er den som tilgir. Og om du skal ta med deg en eneste ting fra dette foredraget her så er det at det alltid er håp. Stol på Allah, men gjør også så godt du kan selv, sier Hossam Belkilani.

Ramadan har flere aspekter fortsetter han, både fysisk og spirituelt. Eksternt og internt.

- Våg å si beklager bror

En ekstern rensning kan for eksempel handle om å tilrettelegge dine omgivelser slik at det er enklere å leve et godt liv. Be en ekstra bønn i moskéen. Våg å se på deg selv. Spør deg selv, har jeg skadet noen? Våg å be om tilgivelse. Våg å si "beklager bror". Å være dårlig mot en annen person tar deg bort fra himmelen.

Og her må jeg av hensyn til mine dedikerte lesere blant de som misliker muslimer legge til at Hossam Belkilani allerede tidlig i foredraget presiserte at gode handlinger ikke dreide seg om å være god mot bare muslimer. Det gjaldt alle, sa han. Kristne, jøder og til og med de som ikke tror på en gud. Man skulle handle godt mot alle. Hørte dere det? Man skulle være god mot alle. Ferdig snakka.

- Og husk å si takk

Og husk å si takk, avslutter han foredraget med. Husk å si takk for alt det dere har. Og glem aldri foreldrene deres sitt slit. Vet dere at noen av de første muslimene på 70 tallet sov på gata? De jobbet 2-3 jobber og slet ut kroppene sine tidlig. Og nå, sier han ettertenksom, nå er barna deres advokater. Husk å si takk!