– Din jævla hore! Han spytter, og den våte klysa treffer blink: Midt i ansiktet.
– Hvis jeg noen gang ser deg her igjen, skal jeg drepe deg! Skjønner du det?
Den unge mannen går raskt oppover Tøyengata mens han stadig snur hodet over skulderen så skulende øyne titter over boblevesten. To menn kommer nedover gata i høy fart. De måper, og øynene deres er så vid åpne at det ser ut som om de kan sprette ut av hodet hvert øyeblikk.
– Går det bra med dere? Skal vi følge dere noe sted?
Den ene mannen løper oppover gata for å se om han kan ta igjen mannen med boblevesten.
Annonse
– Kjente dere han? spør den andre.
– Nei, vi har aldri sett ham før.
En telefon til politiet
Alle tre som står igjen på fortauet er like forskrekket. Litt lenger oppe i gata har en dame observert hendelsen. Hun sykler etter mannen med boblevesten, men mister ham i det han tar av opp mot Sørligata.
– Han så ut som han var psykotisk, sier hun med telefonen inntil øret.
Hun har slått inn nummeret til politihuset på Grønland, hun også. En tidligere fredelig torsdags morgen i Tøyengata ender med en telefon til politiet.
Vi søker etter mannen, som fremstår som aggressiv. Tips og observasjoner på tlf 02800
På landsbasis oppgir fem prosent at de har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet. På Tøyen oppgir hele 52 prosent det samme.
Et av problemene på Tøyen er åpenlys salg og kjøp av narkotika. Gjengene som selger på Tøyen har ofte røtter lokalt.
Men selv om omtrent halvparten opplever problemer med kriminalitet i området, er det bare 18 prosent som svarer at de føler seg utrygge etter at det blir mørkt. Generelt i Norge er det syv prosent som føler det samme.
Det er fordi kriminaliteten på Tøyen som regel er knyttet til gjengmiljøene, og sjelden rammer en uskyldig tredjepart.
Fattigdom og trendsettere
Tøyengata har forandret seg mye de siste 70 årene. Bildet til høyre er tatt i 1943, mens bildet til venstre er tatt i 2016. Foto: Oslo Byarkiv/Pia Gellein CC
Samtidig er Tøyen, et område som altså tildels har vært preget av kriminalitet og fattigdom, i ferd med å bli et populært sted å bosette seg for unge trendsettere.
Utenfor en liten butikk i et rødt trehus ligger fristende frukter og grønnsaker ubevoktet i de grønne plastkassene sine. En voksen mann med måne i bakhodet og grilldress slapt hengende rundt de slanke bena plukker med seg en klase av knasende, lilla druer mens han slentrer forbi. På veien oppover Tøyengata putter han drue på drue inn i munnen uten å øke tempoet på gangen.
De fleste som går i Tøyengata er av utenlandsk opprinnelse, og har blå eller grønne, knitrende poser med varene de har kjøpt i butikkene.
Men av og til går det unge, trendbevisste nordmenn inn i de asiatiske butikkene. Dem har det i blitt flere av de siste årene. Tøyen har stor utskiftning av beboere. En av tre er på flyttefot hvert år. Særlig barn i skolealder og personer i 30-40-årene flytter ut, mens unge 20-åringer flytter inn.
Topp moderne leiligheter
I 2011 ble hele dropsfabrikken gjort om til leiligheter. Etter at leilighetene ble ferdigstilt, tok det bare tre uker før alle leilighetene var utleid.
– På Tøyen kan nok en gentrifisering friste fordi en følte at det var så mye kriminalitet og usikkerhet. Det har vært en underliggende prosess lenge, men det var nok Tøyenløftet som trigget det, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Lund Ståle Holgersen.
Flere faktorer gjør Tøyen utsatt for gentrifisering. At det ligger så nærme Oslo sentrum, gjør det mer attraktivt å bo der.
– I fine og interessante bydeler kan de rike kjøpe opp boligene, og presse ut de med mindre penger. Konsekvensen er at de som bor der må flytte, og det er som regel mennesker uten penger og ressurser. Det er den klassiske konsekvensen av gentrifisering, sier Holgersen.
— Føltes annerledes for bare så kort tid siden
Vidar Trædal flyttet til Oslo i 2006, og til Tøyen i 2010. Han valgte som mange andre Tøyen fordi det er sentrumsnært.
– Da jeg flytta til Tøyen i 2010, var det nok litt rart. Folk kunne finne på å stusse. Sånn tror jeg ikke det er lenger. Det er blitt nokså åpenbart at det kan være fint å bo på Tøyen. Det føltes litt annerledes for bare så kort tid siden, sier Vidar Trædal.
I Vidar Trædals leilighet kommer Kiellands Dropsfabrikks originale takbjelker til syne. Foto: Elisabeth Ulla Uksnøy
Den nyoppussede leiligheten ligger i bygget hvor lakrisen ble produsert i dropsfabrikkens aktive dager. Bare fasaden, den indre trappen og de synlige takbjelkene hinter om at bygget er gammelt. På innsiden er det pusset opp med blank parkett og hvite vegger.
Han er en gentrifiserer
– Jeg kan ikke unnta meg selv fra min rolle i gentrifiseringen. Jeg sitter i en stor, nyoppusset leilighet på Tøyen. Jeg flyttet hit i 2010, og jeg har ikke noen lang historie sammenlignet med andre som bor her, sier Trædal.
I sameiet er omtrent halvparten av leilighetene fremleid.
– Du ser en veldig forskjell mellom vi som eier leilighetene og har tenkt til å bli her, og resten som sitter i små leiligheter som bare er her på gjennomfart. Det er problematisk fordi folk bryr seg ikke om hvordan det ser ut eller hvor de setter søpla si.
De innvendige trappene er rufsete majestetiske og minner om byggets fortid som Kiellands dropsfabrikk. Foto: Elisabeth Ulla Uksnøy
I gangen utenfor leiligheten står noen glassplater og metallstenger usystematisk stablet inntil veggen. Der har de stått i mange måneder.
Ingen hippe barer i Tøyengata
Mye av den klassiske gentrifiseringen har skjedd på Tøyensenteret, hvor det har kommet nye barer og restauranter. Utover det har det ikke skjedd stort med næringsvirksomheten i strøket.
– Man skulle nesten ha forventet å se at noen veldig hippe og kule barer hadde “tatt” Tøyengata, men det har ikke skjedd så langt, sier Trædal.
Et stykke oppi Tøyengata møter mannen med drueklasen en kjenning i døråpningen til en frisørsalong. De hilser på urdu og slår av en kort prat mens mannen fortsatt slentrer oppover fortauet i et bedagelig tempo. I det de to mennene står parallelt med hverandre, kaster den slentrende mannen det resterende av drueklasen til kompisen i døråpningen. De utveksler noen siste ord før de begge går tilbake til dagen. En politibil kjører forbi på jakt etter mannen i boblevest.
Vi håper at du likte denne artikkelserien og takk for følget. Kanskje treffes vi i Tøyengata en dag.
Del 1: Kiellands Dropsfabrikk 1911-1975 Rundt Kiellands dropsfabrikk lå en eim av sukker og søtsaker i lufta. På varme sommerdager strømmet barna til fabrikkvinduene når Tøyengata duftet av bringebærdrops og polkagriser. Var de heldige sendte fabrikkarbeiderne hvite kremmerhus med deilige drops ut av vinduene på dropsfabrikken. Noen dager var ikke barna like heldige, og da snek de seg inn i bakgården for å gå på skattejakt etter dropsklumper. Toppen av lykke var å finne et bringebærdrops. Kongen av Danmark ble liggende igjen i bakgården.
Del 2: Ødegaards møbelforretning 1906-1985 – Til å begynne med måtte faren min levere møblene med kjerre. Foreldrene hans drev et småbruk som hadde hest, så når høsten kom og alt av pløying og sånt var over, så lånte han hesten. Han brukte et par dager på å ri tilbake til byen med den. Så om vinteren hadde han altså hest og kjerre. Faren min var veldig flink, men jeg skjønner ikke hvor han hadde lært alt, sier Ødegaard undrende.
Del 3: Madina Sweets fra 1985 Vinduskarmene er malt furugrønne mot den ellers grå bygningen, og lysene fra lysslynger inne blinker ut mot gata. En pakistansk godteributikk holder åpent i Tøyengata 19. Bak disken ligger gule, grønne, rosa og røde biter av klissete konfekt, og fra denne disken kan også dagens tøyenbeboere kjenne duften av godteri når de går i gatene. Madina Sweets har holdt til i Tøyengata i 30 år.
Del 4: Kunst i fabrikklokalet 2004-2011 Da Andreas Bjørn-Hansen overtok lokalet i gamle Kiellands Dropsfabrikk rundt år 2004 var det et stort, industrielt rom som så ut som et gammelt kontorbygg. I 2010 fikk han beskjed om at han måtte flytte ut.
– De hadde solgt bygget, og de som hadde kjøpt skulle bygge om til leiligheter. Så kom finanskrisen og det faenskapet, så da gikk alt i stå. Så skulle de plutselig begynne å bygge disse leilighetene, og da måtte alle flytte ut. Da inviterte jeg 20-30 graffiti-venner og så herpa vi stedet, ler Andreas Bjørn-Hansen.
Del 5: Tøyengata i dag Tøyen ligger nærme Oslo sentrum, og det gjør det mer attraktivt å bo der. Vidar Trædal flyttet til Oslo i 2006, og til Tøyen i 2010. Han valgte som mange andre Tøyen fordi det er sentrumsnært. Den nyoppussede leiligheten ligger i bygget hvor lakrisen ble produsert i dropsfabrikkens aktive dager. Bare fasaden, den indre trappen og de synlige takbjelkene hinter om at bygget er gammelt. På innsiden er det pusset opp med blank parkett og hvite vegger.
– Da jeg flytta til Tøyen i 2010, var det nok litt rart. Folk kunne finne på å stusse. Sånn tror jeg ikke det er lenger. Det er blitt nokså åpenbart at det kan være fint å bo på Tøyen. Det føltes litt annerledes for bare så kort tid siden, sier Vidar Trædal.
