Hipster mann

— Hipsteren ønsker å imponere, men oppnår sjelden annet enn å irritere

Henning Næss
Henning er Oslo-mann, født 1969. Har utgitt tre bøker. Lærer på Steinerskolen på Hovseter og på Language Champ, en norskskole for innvandrere. Bokkritiker i Ny Tid. Intellektuell, poet og byvandrer, med et spesielt hat-/elskforhold til hjembyen.

— Krysningen av hipstere med andre andre arter fører som regel til sterilt avkom, hvis hannkjønnet i det hele tatt lykkes med penetreringen.

Bydelen Grünerløkka oversvømmes for tiden av såkalte hipstere.

Hipsteren er vanligvis av arten hankjønn, men kan også observeres i kvinnelig utgave. All den stund også hipstere ønsker å formere seg, og siden de helst holder seg innenfor sitt eget habitat, og krysning med andre arter som regel fører til sterilt avkom, hvis han i det hele tatt lykkes med penetreringen, må den mannlige hipsteren være glad for at det også finnes kvinnelige hipstere – hvis ikke hadde det ikke blitt noe på ham.

Den mannlige hipsteren er som et ekorn, han er en samler. Når andre er ute og drikker øl og koser seg, venter han bare på at folk skal gå, sånn at han kan pelle etiketten av flaskene og lime dem inn i album, eller eventuelt også ta med seg flasken, hvis flasken er fra et sjeldent destilleri som ingen har hørt om.

Andre liker øl. Hipsteren er interessert i øl, og det er noe helt annet. Hvordan ølen ble laget er mye viktigere for ham, enn smaken. Når noe synes at ølen smaker vondt, synes han den smaker interessant. Når andre synes import-ølen fra det merkelige destilleriet som ingen har hørt om, smaker gjørme, synes han det smaker interessant gjørme.

Hans subkulturelle orientering har tvunget ham til å søke respekt innenfor en liten nisje av andre hipstere, og fordi han ofte er en mislykket kunstner, søker han respekt ved å overfalle andre med en massiv bombing av irrelevant kunnskap. Han ønsker å imponere, men oppnår sjelden noe annet enn å irritere.

Hipstere
Foto: Ashley Webb

Den kvinnelige hipsteren – for første gang beskrevet av Darwin på Galápagosøyene (han mistok henne for en misfødt påfugl), ble importert av den kjente biologen på båten hans tilbake til fastlandet, der hun formerte seg i stor hastighet, og fødte alle slags mellomformer. Det er klærne hennes, som aldri passer sammen, som fremdeles får folk til å tro hun er en slags påfugl med en genetisk defekt.

Hipsteren liker sykler uten gir med merkelige farver, gamle stygge skjorter fra 1960- og 70- tallet, som for all del ikke må passe sammen med buksene, som igjen ikke må passe sammen med skoene, og så videre. En hipster har bare briller hvis han ikke trenger dem. Det viktigste ved brillen er innfatningen, ikke glassene.

Han har viet hjertet sitt til alle slags subkulturer, fra økologisk mat til indie-musikk. Det viktigste for ham er å være den første til å oppdage noe. Når de andre kommer stampende etter, har han forlengst mistet interessen.

Da jeg svingte inn døra, så jeg hipster-naboen min gjøre noen merkelige bevegelser ved postkassen. Han hadde satt fast skjegget i postkassen.

— Jeg har sagt du burde klippe det skjegget, sa jeg. – Det kan umulig ha vært klippet siden Moses.

— Jeg prøvde bare å åpne postkassa med skjegget.

— Ja det er i hvert fall stivt nok.

— Nå sitter jeg med skjegget i postkassa, sa han.

— Jeg ser det. Neste gang er det kanskje penisen din som sitter fast.

— Det var en ide…

— Ikke gjør det! Ropte jeg, prøv å lær av dine feil.

Han stønnet.

— Du kan ha vegetarburgerne, de girløse syklene og loppene i skjegget for deg selv, sa jeg. – Du er en avsporing. Vær så snill å ikke inviter meg inn på hjemmelaget pizza en gang til.

— Jeg lover, sa han. – Kan du klippe av meg skjegget?

Hipsterskjegg

Det han ikke tenkte på, var at en hipster uten skjegg er som en jøde uten omskåret penis. Jeg løp opp i leiligheten og hentet en stor saks. Så gikk jeg ned igjen og klippet av ham skjegget.

Nå går han naken omkring, for en hipster uten skjegg er egentlig naken. Han venter på at klærne i ansiktet skal vokse ut igjen. Fuglene i området har mistet redet sitt nå, og søker etter et nytt sted å hekke.

Tidene er harde, han er egentlig myk. Og snart sitter han nok der igjen, med det utvokste skjegget i postkassa.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer