Forskjellene i prisen på trening kan varierer mye fra lag til lag. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / SCANPIX

– Fritidsaktiviteter er i ferd med å skape et klasseskille mellom barn

Stadig høyere treningsavgifter bidrar til utenforskap. Ungdom blir utestengt fra viktige sosiale arenaer. Kommunen må gripe inn.

Publisert

De økonomiske forskjellene i Oslo er økende. Der en familie tjener nærmere to millioner i året, må enkelte alenemødre forsørge barna sine med et familiebudsjett på 300 000 i året. Konsekvensen kan være utestengelse fra viktige sosiale arenaer.

Fritidsaktiviteter er i ferd med å skape et klasseskille mellom barn. For mange kan det være et stort tabu å si at du ikke har råd, dermed blir problemet underkommunisert. I områder av byen som Gamle Oslo og Søndre Nordstrand, vokser så mange som ett av fire barn opp i lavinntektsfamilier.

I Oslo vest er det færre fattige, men forskjellen desto større, noe som resulterer i høyere deltakeravgifter og en enda større terskel for å delta. Den dyreste klubben i Oslo tar 4100 kroner i for fotballtrening og den rimeligste 1075. Høyere treningsavgifter bidrar til utenforskap.

Unge voksne faller utenfor

De senere årene har vi sett at områder med flere fattige barnefamilier også har hatt utfordringer med gjengdannelser, ungdomskriminalitet, frafall fra videregående skole og utenforskap. Det er unge voksne som er betydelig mest utsatt for fattigdom og sosial eksklusjon i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Derfor er det svært viktig at det rettes forebyggende og målrettede tiltak mot denne gruppen.

Idrett og kulturell aktivitet er områder hvor barn og unge kan utfolde seg på en annen måte enn på skolen, og slik sett bidra til større tilhørighet og mindre utenforskap. Det er også i ungdomsårene at voksenlivet formes. Er du aktiv i ungdomsårene, er det større sjanse for at du både er mer aktiv og gladere senere i livet. Aktivitet er viktig for helsa.

Økonomi avgjør deltakelse

Derfor er det så viktig at alle barn og unge får mulighet til en aktiv fritid, uavhengig av familieøkonomi eller bosted. Dette må sikres på flere måter, både ved å sikre lik mulighet til deltakelse i byens idrettslag og at det finnes fullgode alternativer til den organiserte idretten. Fordi avgiftene varierer så mye fra sted til sted og fordi de ofte er for høye for fattige familier, må det legges et øvre tak på medlemskaps- og deltakeravgiften i Oslo.

I bydel Søndre Nordstrand har vi etter et forslag fra MDG fått innvilget 200 000 kroner til en støtteordning for barn fra lavinntektsfamilier, slik at barna kan få delta på fritidsaktiviteter. Ordningen utredes av administrasjonen som skal igangsette ordningen til høsten.

Flere arenaer for lek

En annen form for tiltak er å styrke de uorganiserte fritidsaktivitetene ved å ruste opp og skape arenaer hvor barn og unge kan møtes uten at det koster noe. Tidligere var det mer uorganisert fritid. Barna var mer vant til å organisere seg selv. Av mange barn ble for eksempel skogen flittig brukt. Vi bygde hytter, fanget insekter og salamandre og lekte utallige leker i skogen.

Slik er det ikke lenger. I dag trenger barna hjelp til å finne tilbake til egenaktivitet utenom mobiltelefonen. Oslo kommune må derfor bidra med å legge til rette for slik aktivitet. Eksempler på slike aktiviteter er hinderløyper i skogen, klatrepark, tuftepark, skateboard ramper, sykkelløyper og nettbaserte utespill.

Powered by Labrador CMS