– Visumfri tilgang til Norge skjer på gitte vilkår. Ellers faller retten til opphold bort

Professor Malcolm Langford vil hjelpe de som står i en nødssituasjon, og ære være ham for det. Jeg ønsker å forhindre at nødssituasjonen oppstår.

Jeg vil takke Malcolm Langford for et oppklarende innlegg i vår pågående diskusjon.

Langford og jeg er helt enige i at Oslo kommune, og øvrige kommuner i Norge selvsagt forventes å oppfylle sine plikter, og å gi de rettigheter innbyggere og besøkende til byen har krav på. Likevel er det en nyanse i vår tilnærming. Langford fokuserer nokså ensidig på kommunens plikter, og etterlyser mer pragmatisme. Min tilnærming er at de tilreisende bostedsløse også har plikter, og at det blir en veldig rar debatt dersom man ser bort fra dette.

Langford problematiserer Oslos soveforbud, og politiets bortvisningspraksis, det siste er for så vidt ikke kommunes anliggende. Jeg legger til grunn at Langfords beskrivelse av praksis er korrekt. Langford berører imidlertid ikke hvorfor kommunen har sett seg nødt til å innføre et soveforbud, og der er vi kanskje ved kjernen?

Nødovernattingen er en nødstilstand

Jeg bestrider ikke at Oslo kommune skal oppfylle sin plikt til nødovernatting, for reelt nødstedte. Derimot vil jeg bemerke at det er en forskjell å plutselig befinne seg i en nødstilstand, som man ønsker å komme raskt ut av, og situasjonen der man med åpne øyne oppsøker en nødstilstand, med den hensikt å videreføre tilstanden i uoverskuelig fremtid.

Oslo kommune verken kan, eller skal, opprette et nødovernattingstilbud som legger til rette for at noen skal kunne opprettholde nødstilstanden flere måneder i strekk. Nødovernatting må sees i sammenheng med andre tiltak for å avslutte nødstilstanden.

Det bringer meg over til neste punkt. ”Oslo kommune burde være mer opptatt av målet til EUs fribevegelsesdirektiv: å hjelpe folk til å finne arbeid,” skriver Langford. Dette høres besnærende ut, men da er det viktig å huske at besøkende til Norge, uansett om de er EU/EØS-borgere eller om de kommer fra det øvrige utland, har en egenforsørgelsesplikt – uansett om de er her som turister eller arbeidssøkende.

Kommer man til Norge med ønske om arbeid, må man ha arbeidskraft og kompetanse som norske arbeidsgivere etterspør. Det er dessverre ikke tilfellet for svært mange av de tilreisende bostedsløse, og det er ikke Norges eller Oslos ansvar å tilføre den kompetansen disse personene trenger for å kunne finne en jobb i Norge.

Uenige om løsningen

Langford og jeg ser ut til å være enige om at det er et problem at folk ikke har tak over hodet. Når det gjelder løsning på problemet er vi tydeligvis uenige. Langford vil hjelpe de som står i nødssituasjonen, og ære være ham for det. Jeg ønsker å forhindre at nødssituasjonen oppstår – og det er der rettigheter og plikter knyttet til opphold i Norge kommer inn.

Når EU/EØS-borgere reiser visumfritt til Norge, skjer det på gitte vilkår. Hvis vilkårene ikke er oppfylt, faller retten til opphold bort. Løsningen da er ikke å være pragmatisk og kraftig utvide overnattingstilbudet, løsningen da er hjelp til retur.