– Jeg blir kritisk når byrådet demonterer tiltakene som løftet osloskolen til norgestoppen

Alle som følger med på lokalpolitikk i Oslo vet at Høyre er stolte av resultatene i osloskolen. Vi heiet på osloskolen i posisjon, og vi heier på osloskolen i opposisjon. Vi er stolte fordi bak resultatene finner vi titusenvis av barn som har gått på landets beste skole og fått en god start på livet.

For Høyre er ikke noe viktigere enn dette. Derfor er vi skeptiske når byrådet reverserer mange av de tiltakene som har løftet osloskolen til norgestoppen eller «demonterer» den, som de selv sier. De grønnes tidligere ordførerkandidat, Shoaib Sultan, hevder i VårtOslo at Høyre svartmaler osloskolen.

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg på nytt. Det handler om at Høyre er skeptiske til at byrådet fjerner kravet om skriftlige halvårsvurderinger. Det er fordi flere studier viser at det særlig er de faglig svakeste som har mest å vinne på grundige skriftlige tilbakemeldinger. Kritisk til byrådets politikk? Ja. Svartmaler osloskolen? Definitivt ikke.

Sultans utopi

Sultan hevder jeg tegner et «ekstremt dystopisk og dystert bilde av Oslo-skolen». Det er en sterk påstand. Dystopi betyr ifølge Store Norske Leksikon et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd.

Dystopi står i motsetning til utopi, og det er i den enden av skalaen vi finner Sultan. Han er en av representantene for byrådspartiene som oftest har hevdet at byrådet har styrket skolebudsjettet i Oslo med 1,8 milliarder kroner etter at de overtok makten høsten 2015. Alle skoler har derfor fått økt økonomisk handlingsrom og mer penger å rutte med, hevder de.

Tull med tall

Det totale budsjettet for oppvekst- og kunnskapsfeltet som ble vedtatt i desember 2014, var på nesten 11.050 milliarder kroner. Budsjettet rommet penger som gikk til å finansiere voksenopplæringssentrene, PP-tjenesten, fengselsundervisning, aktivitetsskolen, videregående skoler, fagskolene og grunnskolen.

Budsjettet for 2018 er på om lag 12,85 milliarder kroner, en differanse på 1,8 milliarder kroner. Netto. Summen tar verken høyde for lønns- og prisvekst de siste årene eller at det har blitt mange flere elever i skolen.

Tallet sier derfor ingenting om den økonomiske situasjonen ved de ulike grunnskolene i Oslo i år. Selve grunnskolebudsjettet, som er det vi bør se på, er i dag på om lag fem milliarder kroner. Av dette er det nå slik at én av fem kroner skjevfordeles mellom skolene. Mange av skolene i Oslo med de beste resultatene drives allerede svært effektivt. Nå har mange av dem fått kutt i budsjettene. Det er derfor de protesterte.

Byrådet håper på økonomisk redningspakke

Nylig kunne vi lese at skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fra SV hadde besøkt Bestum skole. Som følge av budsjettet og endringene i grunnskolens finansieringssystem, den såkalte ressursfordelingsmodellen, har ikke skolen råd til å betale alle lærerne lønn. Skolen må droppe en planlagt skidag og har helle ikke råd til nye bøker.

I stedet for å si opp lærere, har de fått beskjed av byråden om å drive med underskudd til den varslede lærernormen, som Venstre, Krf, Fremskrittspartiet og Høyre ble enige om på Stortinget, fases inn. Det er en uforsvarlig og useriøs måte å drifte skoler på. Derfor foreslo Høyre at behandlingen av ressursfordelingsmodellen skulle utsettes til etter at den nye lærernormen er innført og finansiert. Det ble nedstemt.

Høyre foreslo i tillegg å sette av 50 millioner kroner ekstra i budsjettet til skolene som fikk kutt fra januar i år, men også det ble nedstemt. Nå ser vi resultatene. Byrådet har svekket skolebudsjettene og venter på en økonomisk redningspakke fra regjeringen og Krf.

Sultan leser statistikk som fanden leser Bibelen

Sultan påstår videre at et «overveldende flertall» blant de spurte lærerne i en stor undersøkelse utført av utdanningsetaten vil skrote ordningen med skriftlige halvårsvurderinger. Derfor mener han ordningen som ble innført mens Høyre styrte, skal avvikles.

Utdanningsetaten derimot, konkluderer i sin egen undersøkelse med at «et stort antall respondenter mener at skriftlig halvårsvurdering i matematikk og norsk er det beste for å ivareta kravet om et forsvarlig system for halvårsvurderingene».

Undersøkelsen viser at 68 prosent av rektorene på 1.-4. trinn mener halvårsvurderingene skal være skriftlige. 75 prosent av rektorene på 5.-7. trinn mener det samme. Dette er en sak som rektorene skal avgjøre. Når vi vet at nesten sju av ti av lærerne ikke en gang svarte på undersøkelsen, faller Sultans argument, om at byrådet bare gjør det et «overveldende flertall av lærerne» ønsker, bort.