– Elever som tar yrkesfag bør få spesialisere seg tidligere og få mer relevant opplæring

Norge trenger flere fagarbeidere, og for å få gode fagarbeidere må vi ha et skoletilbud hvor opplæringen i faget henger bedre sammen med undervisningen på skolen.

Derfor vil Høyre at elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere og få mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med.

Det er et stort behov for yrkesfaglig kompetanse i norsk arbeidsliv. For å løse viktige samfunnsoppgaver og sikre verdiskapningen i fremtiden, må flere unge både velge og fullføre en yrkesfaglig utdanning.

For mange dropper ut

Antall elever som velger yrkesfag har i mange år vært for lav, og for mange av dem som begynner, slutter før skoleløpet er ferdig.

Tall fra 2017 viser at Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet hva gjelder gjennomføringen av yrkesfag. Dette er bekymringsfullt og ikke godt nok for å sikre at Norge også i fremtiden har gode fagarbeidere.

Noe av årsaken til dette er at det er for få lærlingplasser og at undervisningen er for lite spesialisert.

La elevene spesialisere seg tidligere

Høyre vil derfor at elevene skal spesialisere seg tidligere og få mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med.

For mange elever er det for mye teori og for lite praksis i opplæringen, og vi vil derfor at flere skal få benytte seg av praksisbrevordningen. Dette er et praktisk toårig løp for elever som sliter med motivasjonen og står i fare for å droppe ut.

Samtidig må det bli lettere for elever å bytte fra et studieforberedende til et yrkesfaglig utdannelsesprogram.

Vi må ha bedre lærere

For å få gode fagarbeidere må vi også ha gode lærere. Mange yrkesfaglærere i skolen mangler lærerutdanning. Samtidig er det mange lærere som trenger kompetanseutvikling fordi arbeidslivet de underviser i, er i utvikling.

Regjeringen har allerede innført stipendordninger som gjør det enklere økonomisk å kombinere utdanning og deltidsjobb, men nå ser vi behovet for å styrke hospiteringsordningene for yrkesfaglærere.

Yrkesfagene er også i endring. Høyre vil derfor at skolene skal ta i bruk digitale verktøy, inkludert virtualiserings- og simuleringsteknologi, for å styrke undervisningen.

Ved mange skoler er også utstyret i opplæringen utdatert. Vi må derfor øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene, og ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.

Mye har blitt bedre etter regjeringsskiftet

Heldigvis har mye allerede blitt bedre siden regjeringsskiftet i 2013, og lærlingtilskuddet har blant annet økt med over 20 000 kroner siden regjeringen tiltrådte i oktober 2013. Dette skal vi fortsette å øke, slik at det til slutt ligger på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.

Vi har også økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, slik at alle som søker, skal få tilskudd.

Om ikke det var nok, har Høyre også sørget for at vi nå har en egen merkeordning for lærebedrifter som skal informere om hvilke bedrifter som har lærlinger, og gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge slike bedrifter.

Fraværsgrensen hjelper

Et annet viktig virkemiddel for å få flere til å fullføre og bestå har vært innføringen av fraværsgrensen. Dette er et viktig verktøy for at skolene skal kunne motvirke skulk, og det er klart at når man er tilstede, er det enklere å lære mer.

Med Høyres forslag vil vi få til et løft for yrkesfagene.

Utdanning og arbeid er en grunnleggende forutsetning for at hver og en av oss er i stand til å stå på egne ben og forsørge oss selv. Arbeid og egen inntekt styrker selvfølelsen og verdigheten, og gir oss mulighet til å skape vår egen fremtid.