— Nå skal Oslo spre det glade klimabudsjett til andre kommuner

Mye av klimaarbeidet i Oslo er nybrottsarbeid. Det handler om å fjerne klimautslipp man enten ikke har vært klar over tidligere eller har ansett som svært vanskelig å fjerne.

Ikke minst handler nybrottsarbeidet om å finne effektive former for klimaledelse, og trygg klimastyring over alle beslutninger som fattes. Også dette er nybrottsarbeid.

Klimaetaten har denne våren arbeidet med klimabudsjettet for 2020, som vil bli det fjerde i rekken. Klimabudsjettene har utviklet seg i takt med økt kunnskap, erfaring og bruk av bedre metodikk. Dette er fortsatt et arbeid i utvikling, men nå er det særlig inspirerende at statlige myndigheter ser verdien av at andre kommuner får ta del i Oslos verktøy.

Oslos ambisiøse klimamål

Helt siden Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge har vi nasjonalt hatt ambisiøse klimamål. Den gangen skulle CO2-utslippene stabiliseres på 1990-nivå innen år 2000. Det klarte vi ikke. Siden 1990 har utslippene av CO2 nasjonalt økt med omtrent 24 prosent.

Oslo har også vedtatt ambisiøse klimamål. Innen 2030 skal utslippene reduseres med 95 prosent.

Klimabudsjettet er utviklet som et helt nødvendig styringsverktøy for å iverksette effektive tiltak på alle relevante områder for å nå klimamålene. Klimabudsjettet er ikke bare en handlingsplan med oppdaterte tiltak for å få ned klimagassutslipp, men et integrert system for klimastyring i Oslo kommune.

Klimasatsningen er integrert i kommunebudsjettet

Arbeidet med klimabudsjettet inngår i det øvrige budsjettarbeidet i Oslo kommune. Det eies av Byrådsavdeling for finans. Når forslaget til budsjett for Oslo kommune legges fram er klimabudsjettet kapittel 2 i saksframlegget. Ved bystyrets behandling av budsjettet er klimabudsjettet en integrert del.

Det gjør at klimatiltakene behandles som en del av kjernevirksomheten i kommunen, og er ikke noe som vurderes separat eller i etterkant av de store økonomiske beslutningene. Dette gir klimaarbeidet i Oslo kommune tyngde, og er et viktig ledelsessignal til alle deler av kommunen.

Et verktøy for klimastyring

Klimabudsjettet er et styringsverktøy. Klimabudsjettet sier hva som skal gjøres, og hvem som har ansvar for det. Det gir alle kommunale virksomheter plikt til å rapportere jevnlig på status i gjennomføringen av klimatiltak de har ansvaret for.

Dette skjer samtidig med den ordinære budsjettrapporteringen i kommunen. På denne måten følges klimatiltakene tett. Hvis noen tiltak ikke gjennomføres som forutsatt eller ikke gir den nødvendige effekten, kan kommunen raskt foreslå og iverksette justerte eller nye tiltak.

Dette er ingen garanti for at ambisiøse mål nås, men styringssystemet øker definitivt sjansen.

Årlige klimabudsjett, utvikling og rapportering på disse gjør at Oslo kommune hele tiden vet hvordan vi ligger an – om vi har nok tiltak og om de vi har er gode nok. Det kan være ubehagelig, fordi behovet for handling blir så tydelig. Samtidig er det nødvendig, og gjør at vi ikke kan gjemme oss bak mål langt fram i tid.

Flere kommuner vil ha klimabudsjett

Oslo utviklet sitt første klimabudsjett for tre år siden. Trondheim og Hamar fulgte opp året etter. Mange kommuner vil innføre egne klimabudsjetter, men det finnes ikke noen nasjonal veiledning om hvordan dette bør gjøres.

Oslo har bistått en rekke kommuner, men når antallet kommuner som ønsker å utvikle et klimabudsjett øker, må arbeidet gjøres mer systematisk. Derfor søkte Oslo, sammen med Trondheim og Hamar, om Klimasats-midler fra Miljødirektoratet for å utvikle en nasjonal veileder for klimabudsjett og ‑styring.

Miljødirektoratet vil at flere kommuner skal få nytte av de erfaringene Oslo, Trondheim og Hamar har fått gjennom arbeidet med klimabudsjettet. Søknaden ble innvilget i sin helhet, og 4,5 millioner kroner er til disposisjon for å utvikle en nasjonal veileder og drive kursing i klimabudsjetter.

— Oslo har hovedansvaret

Oslo vil ha hovedansvaret, med god bistand fra Hamar og Trondheim, i første del av prosjektet.

Vi skal også jobbe tett sammen med fem til seks fylkeskommuner og kommuner som skal utvikle klimabudsjett, blant annet Alta og Arendal kommune, og Østfold fylkeskommune.

Målet med prosjektet er å få bedre klimastyring ved å innføre klimabudsjett i flere kommuner. Klimastyring er viktig for å redusere utslipp av klimagasser, og for at flere kommuner skal nå sine klimamål.

— Vi er avhengige av at alle er med

Klimabudsjettet viser at målene kun kan nås gjennom et bredt spekter av tiltak, og gjennom innsats fra byens innbyggere og næringsliv, gjennom et aktivt og godt samarbeid med regionale og statlige myndigheter, og på tvers av kommunens egne virksomheter.

Klimabudsjettet i Oslo inneholder tiltak som Oslopakke 3-avtalen, hvor Oslo samarbeider med Akershus fylkeskommune og staten, men også det statlige forbudet mot oljefyring, og tiltak for klimakommunikasjon og innbyggerinvolvering.

Skal vi lykkes med å nå klimamålene, er vi avhengige av at alle er med.

Stockholm ser til Oslo

Klimabudsjettet har også fått internasjonal oppmerksomhet.

I 2018 presenterte Oslo kommune klimabudsjettet på FNs klimapanel sin konferanse om byer og klima. I år har Stockholm vedtatt å innføre et klimabudsjett, og Klimaetaten har presentert Oslos klimabudsjett for Stockholms kommune.