– Vi må snakke sammen, om klimaløsninger. Vi trenger klimakommunikasjon i byen vår

Skal vi nå målene om å bli en klimarobust by uten utslipp innen 2030, må store deler av byens befolkning og næringslivet forberede seg på å ta del i små og store endringer. Disse endringene må vi snakke med folk om. Derfor trenger vi klimakommunikasjon.

Klimaløsningene krever at vi endrer atferd. Små endringer i hverdagen kan samlet bety store reduksjoner i klimautslippene. Derfor er det viktig at folk får vite hva de kan gjøre og hvordan de kan finne de gode klimavennlige løsningene i hverdagen.

• Les også: Her er de ti mest (og minst) LHBT-vennlige byene i verden. Oslo er med

Atferden må endres

Som fagetat på klimaområdet snakker Klimaetaten om klima og klimavennlig atferd, på samme måte som Helsedirektoratet snakker om folkehelse, ernæring og fysisk aktivitet.

Målet er ikke å endre lesernes holdninger eller drive politisk påvirkning, men å vise fram løsninger. Det viktige er ikke folks motivasjon for å handle klimavennlig, men at atferden faktisk endres.

Klimakommunikasjon handler om å skape atferdsendringer og spre kunnskap om klimautfordringen og klimaløsninger. Den skal være faktabasert og bidra til å formidle løsninger som gjør det enklere å ta klimavennlige valg i hverdagen. Dette skiller klimakommunikasjon fra politisk kommunikasjon, som har som formål å fremme en politisk ide.

Klimaarbeidet trenger å avpolitiseres. I Oslo kommune er det et bredt politisk flertall bak klimaarbeidet, og det styrker gjennomføring av tiltakene.

Naturlig å mislike endringer

Det er menneskelig å mislike endringer. I klimakommunikasjonen har vi det som utgangspunkt. Det er lett å glemme, men motstanden var stor da Karl Johans gate skulle bli gågate, da E18 skulle fjernes fra Rådhusplassen, da havnevirksomheten ble konsentrert til Sjursøya og da nedlagte Akers Mek skulle bli Aker brygge.

Handelsstanden var skeptiske da biltrafikken i sentrum skulle reduseres og parkeringsplasser fjernes. Nå er resultatet blitt et mer attraktivt sentrum.

– Akkurat som at ingen vil tilbake til røyking inne på restauranter, er det nok ikke mange som vil tilbake til en by med masse biltrafikk, sa leder i Oslo Handelsstandsforening i våres. På samme måte som det er vanskelig i dag å tenke seg hvordan Oslo hadde vært uten disse endringene, vil det om noen år være vanskelig å tenke seg Oslo uten de endringene som skjer med byen nå.

Bred støtte til klimatiltak

Bystyret har vedtatt ambisiøse klimamål som avhenger av atferdsendring i klimavennlig retning blant innbyggere og næringsliv. Klimaundersøkelsene i 2017, 2018 og 2019 viser en bred oppslutning om disse målsetningene. 75 prosent sier at klimamålene er viktige eller ganske viktig, og hele 63 prosent mener klimamålene gjør Oslo til en bedre by.

I Oslo kommune har vi etablert nettsiden klimaoslo.no som formidler stoff om klima og klimavennlige valg i hverdagen. KlimaOslo har fokus på å inspirere og motivere folk og næringslivet til å gjøre enkle klimagrep i hverdagen, fremfor å overbevise dem om å ta et bestemt standpunkt i klimadebatten.

I tillegg forteller vi om de store grepene myndighetene gjør for at det skal bli lettere å ta klimavennlige valg i framtida, som å bygge infrastruktur for kollektivtrafikk, sykling og gange.

Siden oppstarten i 2017, har KlimaOslo publisert i underkant av 250 artikler og ca. 50 videoer. Reportasjene spenner over et vidt spekter, fra hvordan borettslag får støtte til å bytte ut oljefyren eller installere elbilladere, hvordan man kan prøve ut mer klimavennlige reisevalg i hverdagen, hvordan man kan forebygge vann i kjelleren ved ekstremvær, hva arbeidet med CO2-fangst og lagring på Klemetsrud betyr for Oslos klimamål, hvordan kutte matsvinnet, tips til å spare penger og miljø ved ombruk, hvordan det nye bomsystemet fungerer og hva bompengene er brukt og skal brukes til.

Vi oppmuntrer også til å utforske mulighetene for nye opplevelser i byen, framfor kanskje en langhelg i utlandet.

• Les også: – Hvorfor får ikke butikker og næringsdrivende varsel og medvirkning ved gatearbeid?

Ingen moralsk pekefinger

Skal klimakommunikasjonen bidra til å skape endring, må den være kunnskaps- og faktabasert.  I tillegg drives den helt uten bruk av den moralske pekefingeren. Vi vil motivere til atferdsendring, ikke skape dårlig samvittighet.

For folk flest handler endringene byen skal gjennom om langt mer enn kutt i klimautslipp. De største og mest krevende endringene skjer for bilister.

Skal vi lykkes å bygge en mer klimavennlig, effektiv, trivelig og renere by, må folk være forberedt på at det vil bli vanskeligere å kjøre bil i sentrum. Men vi kan ikke be folk parkere bilen dersom det ikke finnes gode alternativer.

Derfor rustes hele kollektivsystemet opp samtidig som kommunen gjør det enklere å parkere bilen i hverdagen eller for godt. Uansett må vi snakke med folk om dette.