– Flere barn enn før sliter med psykiske plager. Oslo må investere mer i psykisk helse

Vi har snart levd tre år med pandemi. Hverdagen har endret seg drastisk for mange, og mye tyder på at flere barn og unge nå sliter psykisk mer enn før. Vi må derfor sørge for at de som har det ekstra tøft får den hjelpen og støtten de trenger.

Groruddalens politiske samarbeidsforum setter derfor opp psykisk helse blant barn og unge som et av temaene på samarbeidsmøtet til helgen. Her inviteres de politiske partiene til å diskutere og finne felles løsninger.

Mange unge sliter

Å investere i barn og unges psykiske helse er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. Ikke bare for at barn og unge skal ha det bra og fungere godt gjennom barndommen, men også for å legge et godt fundament for voksenlivet.

Barn og unge har behov for å bli sett, hørt og tatt vare på av voksne og samfunnet rundt. Mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse og tidlig og målrettet hjelp er avgjørende for å gi dem en trygg oppvekst.

I dag er det for mange barn og unge i Oslo med psykiske plager og lidelser som ikke oppdages tidlig nok. I noen miljøer er det også knyttet skam og stigma til det å ha psykiske problemer. Her har vi en jobb å gjøre.

Vi må satse mer

• Flere gir tydelig beskjed om at hjelp og støtte ikke alltid er tilgjengelig nok. Det handler blant annet om åpningstider og tjenester som ikke er tilpasset barns og unges behov, men også om at det kan være vanskelig å finne frem til den støtten man trenger og at tjenestene ikke alltid har god kunnskap om ulike grupper av barn og unge.
• Andre kvier seg for å oppsøke hjelp eller klarer av andre grunner ikke å nyttiggjøre seg hjelpetilbudet. I mange bydeler i Oslo er det behov for utbygging av et lavterskel tjenestetilbud til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Digitale tjenester bør i større grad bidra til å gi folk muligheten til å ta aktive valg rundt egen helse og eget helsetilbud.
• Barn og unge bør i større grad involveres i utformingen av tilbudet. De forteller at de møter fragmenterte tjenester som ikke snakker sammen og ikke evner å koordinere seg. Dette gjelder særlig for barn og unge med sammensatte problemer og med behov for langvarig oppfølging.
• Regelverket om individuell plan og koordinator, som er nedfelt i lovverket, vektlegger samarbeid om den unges egne mål. Det er et forbedringspotensial i bedre bruk av disse verktøyene.
• Det er også for stor variasjon i henvisninger som blir avslått av spesialisthelsetjenesten. Ikke alle barn og unge skal behandles i spesialisthelsetjenesten, men dersom bydelene ikke har et relevant behandlingstilbud står disse barna og ungdommene uten gode tjenestetilbud.
• Det er videre behov for sterkere medvirkning fra barn, unge og pårørende når det gjelder beslutninger som tas om behandling i psykisk helsevern. For eksempel innebærer tvang alvorlige inngrep i den enkeltes personlige integritet.
• Det er også behov for sterkere faglig ledelse innenfor psykisk helsevern. Det handler om lederens evne til å sørge for at tjenesten kan tilby de nødvendige terapiformene, at behandlerne har kompetanse på medvirkning og at de anvender oppdatert kunnskap.
• På bakgrunn av ønsker fra barn og unge selv omdisponerte den forrige regjeringen 35 millioner til å utvikle og drifte digitale tjenester for barn og unge, inkludert digitalisering av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
• Tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer. Da er det viktig at hjelpetilbudene også er der målgruppen er.

Kraftig utvikling

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en kraftig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Under den borgerlige regjeringen, fra 2015 til 2019, økte totalt antall årsverk i tjenesten med om lag 30 prosent. Antall årsverk for helsesykepleiere økt med over 500.

Siden 2013 har det vært en økning på ca 1400 årsverk i helsestasjon og skolehelsetjenesten. I praksis betyr det at flere barn og unge skal møte en åpen dør hos helsesykepleier og at vi forebygger fysiske og psykiske plager på et tidlig tidspunkt.

Nå må Støre-regjeringen og Ap-byrådet i Oslo sørge for at dette følges opp og at midlene blir brukt til det formålet de skal. Alt tyder på at tiden etter pandemien vil forsterke behovet for disse tjenestene. Undersøkelsene fra blant annet Folkehelseinstituttet viser at andelen med betydelige psykiske plager under pandemien er høyest blant de unge.