DEBATT
– For mange ungdommer i Oslo er skolen et sted for frustrasjon, nederlag og utenforskap, mener Mudassar Mehmood.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad (NTB) / Foto: Privat
– Når ungdom faller ut av skolen, er det ikke bare et individuelt problem. Det er et varsko til hele samfunnet
– Vi kan ikke bygge fremtidens Oslo uten å sikre at alle ungdommer får de samme mulighetene til å lykkes i skolen. Hvis vi klarer å gjøre klasserommene til steder for inkludering og mestring, kan vi skape et samfunn der færre faller utenfor, og der kriminalitet ikke blir en vei ut.
I Oslo ser vi hvordan forskjeller mellom bydeler og skolesystemets manglende ressurser legger grunnlaget for utenforskap og kriminalitet. Hvordan kan vi sørge for at alle ungdommer får de mulighetene de trenger for å lykkes?
Ungdomsskolen skal være en trygg base der unge får kunnskap, bygger ferdigheter og finner sin plass i verden. Men for mange ungdommer i Oslo er skolen et sted for frustrasjon, nederlag og utenforskap.
Lavt læringstrykk, lite individuell oppfølging og sosioøkonomiske forskjeller gjør at enkelte elever allerede tidlig i skoleløpet føler seg distansert fra fellesskapet.
Store variasjoner
Forskjellene mellom bydeler er påfallende. Ifølge en rapport fra OsloMet, er det store variasjoner i skoleresultater mellom østlige og vestlige bydeler i Oslo. For eksempel er det langt færre elever i øst som oppnår gode karakterer eller fullfører videregående.
Samtidig opplever lærerne i disse bydelene større utfordringer med ressurser og klassemiljøer. Dette handler ikke bare om enkeltskoler, men om systemiske forskjeller som skaper utenforskap.
Når skolen ikke klarer å møte elevenes behov, kan konsekvensene bli dramatiske. Forskning viser at frafall fra skolen er en av de største risikofaktorene for senere kriminalitet og sosial eksklusjon.
Manglende tilhørighet
Mange av de unge som havner i politiets registre, har en historie med manglende tilhørighet i klasserommet.
Rapportene om økt ungdomskriminalitet viser at flere unge faller utenfor samfunnet allerede i tidlig alder. Dette er ikke tilfeldig – skolen er ofte det første stedet hvor de opplever å ikke strekke til.
Se på OT Ulven som et eksempel på en løsning: OT Ulven er et frivillig videregående skoletilbud for ungdom som står i fare for å falle ut av skolen på grunn av rus og kriminalitet.
Elevene får tett, individuell oppfølging, noe som gjør at de igjen opplever mestring og tilhørighet. Tilbudet har hjulpet mange unge tilbake på rett spor og viser hvor viktig det er med skreddersydde tiltak som møter ungdom der de er.
Ta også et annet tiltak som er prøvd ut i Groruddalen: Små klasser med målrettet oppfølging av elever med utfordringer. Dette har vist seg å styrke elevenes mestringsfølelse og redusere konflikter. Likevel mangler mange skoler ressursene til å gjøre slike grep.
Hva kan gjøres?
1. Styrke lærertettheten: Forskning viser at mindre klasser gir bedre muligheter for oppfølging av elever som sliter. Ressurser må prioriteres i områder hvor behovene er størst.
2. Økt samarbeid med foreldre: Mange foreldre i utsatte områder mangler kjennskap til systemet og føler seg distansert fra barnas utdanning. Skolene må bli bedre på å inkludere foreldre som partnere i barnas læring.
3. Alternativ opplæring: Ikke alle passer inn i det tradisjonelle skolesystemet. Flere alternative tilbud som kombinerer praksis og teori kan gi ungdom en følelse av mestring og retning.
4. Forebygging gjennom fritid: Skolen må kobles til lokale fritidstilbud som mentorprogrammer og aktivitetshus for å holde ungdommen engasjert også etter skoletid.
5. Styrke rådgivningen: Mange elever får for lite hjelp til å finne retninger som passer deres evner og interesser. Bedre rådgivning kan redusere frafall og gi unge mer selvtillit i valg av utdanning.
6. Større fokus på trivsel: Vi trenger robuste miljøteam på alle skoler som ivaretar tryggheten til elevene og gir gode rammer for utvikling.
Kan ikke bygge fremtiden uten
Vi kan ikke bygge fremtidens Oslo uten å sikre at alle ungdommer får de samme mulighetene til å lykkes i skolen.
Hvis vi klarer å gjøre klasserommene til steder for inkludering og mestring, kan vi skape et samfunn der færre faller utenfor, og der kriminalitet ikke blir en vei ut.
