– Gi de unge et tilbud, se oss, sats på oss

Fritidstilbud i nærområdet har betydd alt for meg. Å gjøre noe annet enn å sitte bak en skolebenk ga meg driven til å satse på det jeg elsket mest, musikken.

Jeg vokste opp på Stovner i Oslo. Jeg bodde i en typisk groruddalsblokk med mine foreldre og to brødre. Miljøet var mangfoldig. I blokka var det folk fra alle samfunnslag og verdensdeler. Familien min var trygg og god, og foreldrene mine var alltid der og ønsket oss barna det beste i livet.

Men det var ikke alltid tilfelle i alle de andre familiene i blokka mi. Når jeg ser tilbake, er jeg glad for at jeg ble eksponert for forskjellene i de ulike hjemmene.

Groruddalen svartmales

I dag svartmales bydelen min. Ungdomsgjenger, høy kriminalitet, og narkotikasalg preger mediedekningen av Groruddalen.

Og ja, det er et mangfold. Det finnes folk som finner på ting de ikke burde. Men det finnes også mange resurssterke mennesker som, sammen med andre, bygger opp bydelen.

For min del er jeg takknemlig for at jeg vokste opp på et sted med så mange muligheter. Jeg fikk sjanser som mange andre bare kan drømme om. Jeg kjenner meg på ingen måte igjen i medienes beskrivelser. Stovner er på mange måter en rik bydel, full av kultur, natur og ildsjeler.

Starten på musikkdrømmen min

Fritidstilbud i nærområdet har betydd alt for meg. Jeg begynte å danse ballett på det lokale grendehuset da jeg var tre år. Etter det gikk det videre til jazzballett og streetdance. Jeg lærte å spille piano på kulturskolen, og på onsdagsklubben spilte vi spill og danset. Der møtte jeg voksne som så meg og som jeg kunne prate med. Vi hadde også et bredt spekter av idrettstilbud bare et steinkast unna.

Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg muligheten til å være på Stovner rockefabrikk en dag i uken og spille i band i skoletiden. I et halvt år spilte jeg trommer. Vi stilte i studio og spilte konserter. For meg var dette starten på musikkdrømmen min. Da jeg senere gikk på ungdomsskolen, tok jeg valgfaget å spille i band på rockefabrikken og fikk delta i en gruppe som arrangerte konserter for større artister.

Ungdom trenger å få forfølge sine interesser

Rockefabrikken var viktig for meg. Å få et tilbud om å gjøre noe annet enn å sitte bak en skolebenk ga meg driven til å satse på det jeg elsket mest, musikken. Det var et sted der mine interesser ble sett, og jeg ble tatt på alvor. Jeg fikk øve, spille konserterer og være i studio, i trygge rammer.

Rockefabrikken ble et springbrett. Også lillebroren min brukte rockefabrikken mye. Han satt i styret der da han gikk på ungdomsskolen og fikk muligheten til å booke artister til konserter og festivaler. Også han var med i et band der.

I dag er det fortsatt full aktivitet på huset, i tillegg til at det skjer masse spennende på Rommen Scene. Et bra tilbud der er for eksempel hip 101-prosjektet, med Jonathan Castro i spissen. Det er viktig at ungdommer blir sett og får muligheten til å bli gode på det de elsker å gjøre. Slik skaper vi vinnere, som attpåtil kan bli morgendagens stjerner.