– Grønland er ikke en kulisse. Det er et nabolag. Vi vil ikke bli brukt

USAs visepresident J.D. Vance ble kjent for å hevde at folk er fattige fordi de ikke skjerper seg. Nå skal han og kona, Usha Vance, til Grønland i nord for å selge den samme fortellingen til et folk som har fått nok av å bli overkjørt.

Hun smiler for pressen, snakker varmt om kultur og sledehunder, og fungerer som en moderne Pocahontas: pynt på en stormaktsambisjon. Høyt utdannet, minoritetsbakgrunn, og presentert som bevis på at systemet fungerer – så lenge du tilpasser deg.

Palestineren Ahmed samler folk i den nye fiskebutikken på Grønland: – Jeg prøver å møte verden med et smil, selv når hjertet er tungt

Problembydelen Grønland

Men denne typen symbolpolitikk er ikke forbeholdt stormakter. Den finnes her i Oslo også.

I vår egen bydel Grønland har vi sett hvordan stedet brukes som kulisse for å fortelle én type historie – den om utrygghet, utenforskap og «problembydel».

Da to statsråder tidligere i vinter dukket opp på Grønland og ble møtt av en lokal talsperson som ropte «Dere kommer hit for å stigmatisere oss!», traff det en nerve. Det var ikke bare sinne – det var gjenkjennelse.

I en annen hendelse sa en partileder foran kamera: «Jeg ville ikke gått her på kvelden alene», med Grønlands gater som bakteppe. Det er slike øyeblikk som sementerer bildet av et område folk flest burde frykte – og det formidles uten å snakke med dem som faktisk bor her.

Ikke bruk oss

I en reportasje fra Nettavisen fikk en beboer endelig ordet. Hun sa: «Jeg blir så forbanna. Jeg bor her. Dette er hjemmet mitt.» Og hun satte fingeren på noe viktig: Grønland er ikke en kulisse. Det er et nabolag. Et hverdagssted.

Adam (5) fikk diagnosen alvorlig barneautisme. Siden har familien ført en desperat kamp om hjelp med sønnen

Likevel ser vi det igjen og igjen: Grønland reduseres til et bilde. Menneskene her – lærere, butikkansatte, drosjesjåfører, kunstnere – blir ikke hørt, bare brukt. Det er den samme historien: Folk er problemet. Tilpasning er løsningen.

Når grønlenderne i nord sier ‘We are not for sale’, treffer det også oss i sør. Vi sier: Ikke bruk oss som kulisse for å bekrefte et bilde. Vi er mer enn det. Vi lever her. Vi ser hva som skjer. Og vi sier fra.