Christoffer Nielsens Misfornøyelsesbaren bør ikke legges ned, slik virksomhetslederen på aktivitetshuset Prindsen mener. Den fortjener tvert i mot større støtte.
Virksomhetsleder på aktivitetshuset Prinsen, Olav R. Thelle, kritiserer Christoffer Nielsens kunstprosjekt Misfornøyelsesbaren i et innlegg i VårtOslo.
Nielsen tar i sitt prosjekt for seg psykisk sykdom og rusavhengighet på en humoristisk måte. Thelles mener prosjektet kan støte brukerne på hans aktivitetssenter, som ligger like i nærheten.
Psykisk sykdom og rusavhengighet har alltid vært tabubelagte emner i norsk offentlighet. Christoffer Nielsen har med sitt kunstprosjekt søkt å endre dette gjennom å bruke humor til å forsøke å få samtalene til å dreie seg om disse tabubelagte emnene.
Bygger ned fordommer og tabuer
Annonse
Som mangeårig miljøterapeut ved avrusningen som lå i nabobygget, Storgata 36c, kjenner jeg godt til brukergruppene og det mangfoldet de representerer.
Psykiatriske pasienter og rusavhengige er en svært kompleks og sammensatt gruppe, der hver og en strengt tatt ikke kan sees som representanter for noen andre enn seg selv.
Noen vil kanskje kunne føle seg støtt slik Thelle hevder. Jeg er imidlertid sikker på at mange av dem ønsker Nielsens prosjekt velkommen, fordi det bygger ned fordommene og tabuene rundt nettopp rus og psykiatri.
Foto: Tarjei Kidd Olsen
Nielsen har forståelse "fra innsiden"
Faren ved et kunstprosjekt er selvfølgelig at det kan leses forskjellig. Bruk av humor innebærer alltid en risiko, fordi det lett kan misforståes og tolkes annerledes enn slik det er ment.
Allikevel mener jeg at bruk av humor er et befriende virkemiddel i den offentlige debatten, og et godt alternativ til tørre saksdokumenter.
Pasienter jeg har vært med på å behandle gjennom tidene har hatt mye humor og selvironi, både på egne eskapader og ikke minst på behandlingsapparatet, og for meg fremstår Nielsens prosjekt så balansert at han ser ut til å ha en forståelse "fra innsiden" for hva disse menneskene sliter med.
Åpner øynene til folk
Derfor lykkes han også i å balansere dette på en god måte. Han fremstår på ingen måte som en person som har til hensikt å øke pasientenes smerte og lidelse, tvert imot søker han å øke samfunnets forståelse av disse gruppenes hverdag.
Dette er en måte å åpne øynene til folk som ellers ikke ville reflektert over hva schizofreni og paranoia er.
Jeg leser Nielsens prosjekt som et forsøk på å skape et åpnere samfunn som kan inkludere alle, også de som sliter. Jeg mener han har lyktes med dette gjennom sine prosjekter over mange år, også i dette siste.
Thelle foreslår at Nielsens Misfornøyelsesbar skal legges ned, jeg mener det vil være et bomskudd. Tvert imot burde slike prosjekter støttes langt mer over offentlige budsjetter.
