Politiet mener det har oppstått misforståelser rundt hva politiet faktisk har gjort med koranbrenning og prideflaggbrenning. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Politiet mener det har oppstått misforståelser rundt hva politiet faktisk har gjort med koranbrenning og prideflaggbrenning. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Politiet: Vi forskjellsbehandler ikke brenning av koranen og brenning av regnbueflagg

Det stemmer ikke at politiet etterforsker brenning av prideflagg som hatkriminalitet, mens de ser gjennom fingrene med brenning av koranen, ifølge politiadvokat Kai Spurkland i Oslo.

Publisert

— Det som er straffbart, er hatefulle ytringer mot personer. Religioner, nasjoner og ideologier har ikke noe vern. Å tenne på koranen vil være en krenkelse av islam som religion, og er derfor ikke straffbart. På samme måte er det ikke straffbart å tenne på et russisk eller amerikansk flagg, sier politiadvokat Kai Spurkland i Oslo politidistrikt til Utrop.

Undersøker om det er hatmotiv

Han imøtegår spekulasjoner i sosiale medier, der det blir stilt spørsmål ved politiets håndtering brenning av regnbueflagg og brenning av koranen. Foranledningen til debatten er blant annet uttalelser politioverbetjent Hanne Nilsson gjorde til NTB lørdag:

— Politiet undersøker om det kan ligge et hatmotiv bak brenningen av Pride-flagget. Vi skjønner at en slik hendelse kan skape frykt slik situasjonen er nå, og vi ønsker derfor å få identifisert hvem som står bak, sa hun.

Lippestad kritisk

«Mitt juridiske hode er enige med muslimer som spør hvorfor brenning av koranen ikke likestilles med brenning av regnbueflagg. Diskrimineringsloven likestiller diskriminering som følge av seksuell legning og religion. Hvorfor defineres ikke begge deler som hatkriminalitet?» skriver advokat og leder av Partiet Sentrum, Geir Lippestad, på Twitter.

— Det har nok blitt litt misforståelser rundt hva politiet faktisk har gjort og hvordan vi vurderer det. Noe av det må vi nok ta skylden for selv, at vi ikke var tydelige på dette med en gang, sier Spurkland til VG.

Grunnen til at de valgte å se nærmere på saken var at de mente flagget kunne ha vært stjålet, noe som ville vært en straffbar handling. I så fall ville nedrivingen og brenningen av det kunne vært skadeverk.

Ikke hatkriminalitet

Saken om flagget på Haugenstua ble fremstilt som om det ble etterforsket som hatkriminalitet. Det blir det altså ikke, ifølge Spurkland.

Det må særskilte holdepunkter til for å tolke det som et angrep på muslimer eller skeive personer. Det vil si at man ifølge loven har lov til å ytre seg mot en religion, et land og brenne flagg. Men hvis det begynner å gå på personer eller grupper direkte, så kan det være hatkriminalitet.

— Hvis det ikke er straffbart, så skal politiet holde seg unna det. Selv om det er ting som er smakløst, splittende og som setter grupper opp mot hverandre, så skal politiet skal holde seg til det straffbare og ikke være noe meningspoliti, sier politiadvokaten.

Powered by Labrador CMS