Håpet var noen poeng i løpet av jula, men Vålerenga så ut til å ta rubbel og bit. Men så buttet det søndag ettermiddag. Etter å ha slått Storhamar, Asker to ganger og Narvik, var det et siste oppgjør mot Narvik som gjensto.
Lørdag raserte St. Halvards menn det nordligste laget i Fjordkraft-ligaen 6-1, og det skulle være duket for nok en «bading» søndag, skulle man tro alt som kunne krype og gå. Og så kommer et sånt bananskall i veien, og Vålerenga taper 4-1.
Pinlig
Annonse
Sånt kan nesten bare Vålerenga finne på etter den seiersrekken de var inne i. Hadde Vålerenga tapt den kommende kampen tirsdag mot Stavanger, ville ingen blitt overrasket, men dette, det er bare pinlig.
Ingen er så god til å gjøre seg selv dårlig som Vålerenga. Når alt ser gyllent og godt ut finner laget det eneste bananskallet nord for ekvator.
Skal mentaliteten til laget være «tap og vinn med samme sinn»? Nei, jeg synes ikke det. Et tap som dette skal gi en mental smekk. Misforstå meg rett, man skal takke for kampen og alt slikt, men internt i gruppa og inni seg selv må man ta et oppgjør. Dette er ikke godt nok på noen målestokk.
Frykter havari
Tirsdag kommer Stavanger på besøk til Jordal Amfi. Stavanger raserte Frisk fra pengebygda Asker lørdag. Voldsomt og knusende. Lik Fredrikstad eller Narvik (velg selv) gjorde med Vålerenga.
Det er all grunn til å frykte et nytt havari. Stavanger er i flytsonen, de har vind i seilene. Etter en nesten katastrofal sesongstart har laget fra oljetanken virkelig fått opp dampen og truer nå med å ta over tabelltoppen om et par steg. Det skal Vålerenga forsøke å forhindre.
Det er lov å håpe
Det er mørkt nå, men jeg mener fortsatt at kampen mot Hamar i romjulen kan vise seg å bli avgjørende for hvor vi havner i serien. Jeg tror vi lander på samme poengsum som Hamar, og da teller innbyrdes oppgjør først.
Roy Johansen og Morten Ask må riste gutta skikkelig før kl. 19 tirsdag. Og gutta må ta det til seg.
