Endelig er Vålerenga ishockey tilbake i Jordal amfi.Foto: Atle Enersen
Alle vil klå Vålerenga ishockey i vår nye ishall. De skal få blø for drakta
Denne våren var vår 11. uten Kongepokal. Det lengste Sahara-strekket i klubbens historie siden vi begynte å høste kongepokaler. La det ikke bli en 12.
Publisert
Annonse
Fredag kunne byrådsleder Raymond Johansen endelig erklære Jordal Amfi for (gjen)åpnet. Det var ikke mange av oss til stede, men nok til å få overrakt denne skjønnheten av en ishall. Noen mente det var som å komme inn i en katedral. Jeg skal ikke dra den så langt, vi har kjerka og det får holde for nå.
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
Men nå er altså hallen «vår», endelig. Jeg husker neppe tallene helt rett, men Vålerengas A-lag står for ca. 30 prosent av istiden i den nye hallen, ca. 50 prosent andre, og ca. 20 prosent står den ubrukt (dagtid). For ordens skyld, brukstallene er ca. det samme for ungdomshallen; noe ledig dagtid, men ellers full trykk.
Det er (heldigvis) ikke mye igjen av den gamle hallen. Ja, altså, det eneste som er igjen er «Jern-Henry», signalhornet. Det har anleggssjef Frydenberg fått satt opp, men det skal ifølge informerte kilder ikke være til daglig bruk. Ny tid, nye sirener.
«Bølgen» over det gamle garderobebygget er også videreført, om enn i en litt modernisert utgave. Og tribunene. De er bratte og er med på å sikre en intim opplevelse.
Man er aldri langt unna isen i Jordal Amfi.
Seier over Stjernen
Og hallen har allerede vært i bruk til kamp. Det var en «hemmelig» treningskamp mellom Vålerenga og Stjernen sist torsdag. Kampen gikk uten de 96 publikummerne som ikke var til stede. Vålerenga vant generalprøven 3-1, våre scoringer kom ved Axel Eidstedt (1-0), Daniel Sørvik (2-0) og Jonas Oppøyen (3-1).
Stjernen kommer neppe til å bli i sin sedvanlige rolle som punchingball denne sesongen, de har blant annet sikret seg nomaden Alexander Reichenberg, Reichenberg som stod for assist på Stjernens mål.
Nok om Stjernen, over til indre Oslo øst.
Motstanderne skal få kjempe for hver meter fremover på denne banen.Foto: Atle Enersen
Enhver kamp teller
Vålerenga har gjort det ok i treningskampene. Det er gøy å vinne kamper, men det viktigste med treningskampene er å finne de riktige konstellasjonene. Hvem passer best sammen med hvem. Vi tapte et par i «garasjen», vant over Hasle/Løren, tapte en i ungdomshallen (Frisk) og vant en i Fredrikstad. Med torsdagens seier bringer det oss på null.
Vi skal ikke lese for mye inn i en kamp mot Halse/Løren, men enhver kamp teller for gutta som tramper isen, og de betyr noe for Roy Johansen og Morten Ask i boksen. Og vi har hatt verre oppkjøringer før.
Denne var grei. Helt ok.
Nytt av sesongen er jo at det ble så få treningskamper. Grüner og Färjestad skulle også vært motstandere, men pesten satte en stopper for de kampene.
Alle vil klå Vålerenga
Lørdag 3. oktober droppes pucken i «garasjen» hos Manglerud Star. Treningskampene og sist sesongs resultater tatt i betraktning – det blir en hard en!
Det er nøyaktig to uker til pucken droppes i Jordal Amfi. Da har vi forhåpentligvis lagt vrak på både Manglerud Star og Frisk Asker. Jeg sier forhåpentligvis, jeg forutsetter ikke. Alle vil klå Vålerenga uansett. Frisk Asker kanskje mer enn noen, da de har dette obskure oppkonstruerte enveis hatforholdet til Vålerenga.
Og det må vi også leve med kanskje enda mer denne sesongen; alle vil klå Vålerenga i deres egen nye storstue. Jeg tror at de som komme til Jordal Amfi med den holdningen kommer til å få slite. De vil virkelig få føle hva det innebærer å blø for drakta.
På den 12. skal det skje
Jeg frykter kanskje mest Stavanger Oilers. De husker sannsynligvis på en slags kollektiv måte hvordan det å flytte inn i ny hall automatisk ikke ga noe gratis. De måtte likevel kjempe for hver meter is. Ut over det kan de holde på med sitt uti havgapet.
Denne våren var vår 11. uten Kongepokal. Det lengste Sahara-strekket i klubbens historie siden vi begynte å høste kongepokaler.
