En landsbystemning preger Grønland. Selv om andelen av fattige er høy, trives mange svært godt her. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
En landsbystemning preger Grønland. Selv om andelen av fattige er høy, trives mange svært godt her. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Gentrifisering løser ingen av de grunnleggende årsakene til utfordringene vi ser på Grønland

Det blir ikke færre rusavhengige, flere barn med gode lekeområder eller flere familier med gode og stabile hjem av at vi gentrifiserer Grønland.

Publisert

Som antropolog med god kjennskap til Grønland vet jeg at Grønland er så mye mer enn et nødrammet område med behov for en «redningsaksjon».

Da jeg gjennomførte en stor kvalitativ undersøkelse av det private leiemarkedet på Grønland i 2018/2019, intervjuet jeg beboere på Grønland med opprinnelse både fra Oslo, den norske landsbygda og internasjonale verdensbyer.

De fortalte at de føler seg hjemme på Grønland, i Oslo indre øst. Her finner de en kombinasjon av landsbystemningen, hvor man hilser på hverandre på gata og får krite i butikken, og det er en god blanding av folk og varer med opprinnelse fra hele verden.

Her roper folk til hverandre tvers over gata på et språk du ikke kjenner, butikkene bugner av ferske frukter og grønnsaker og det dufter av sukkertøy og kaffe på torget. I «landsbyen» Grønland kan man både se, lukte og høre verden. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes utfordringer i denne metropole landsbyen, men ressursene og viljen til å gjøre de riktige endringene finner vi også her.

Mange fattige familier

Siden 2015 har jeg sett hvordan sosiale entreprenører, Grønland beboerforening, sameiestyrer, ildsjeler, Områdeløft Grønland og Tøyen og nettverket SuperGrønland har jobbet både sammen og hver for seg for å skape positive endringer i nabolaget sitt. Disse får dessverre sjelden hederlig omtale i våre medier, men de er der.

Hamid Abdul peker ut sine favorittkaker på det pakistanske konditoriet Madina Sweets på Grønland, mens konditor Mohamed Jakob stabler dem i esker og poser. Muslimer kommer langveisfra for å sikre seg kaker herfra. Foto: Martin Habbestad / NTB scanpix
Hamid Abdul peker ut sine favorittkaker på det pakistanske konditoriet Madina Sweets på Grønland, mens konditor Mohamed Jakob stabler dem i esker og poser. Muslimer kommer langveisfra for å sikre seg kaker herfra. Foto: Martin Habbestad / NTB scanpix

Grønland er en delbydel med omkring i 10 000 innbyggere. 73 prosent av barn og unge på Grønland under 16 år er minoritetsnorske. Grønland skiller seg også ut som et område med en svært høy andel fattige familier med barn. Norges offentlige utredninger (2011) viser at barn i lavinntekts familier ofte bor dårligere og trangere enn andre og sjeldnere i bolig som familien selv eier.

Derfor er det ekstra stort behov for gode lekeplasser og aktivitetstilbud for barn og unge her. 40 prosent av beboerne på Grønland leier sin bolig av private utleiere. Og boforholdene er ofte ustabile, da boligene i stor grad anses som investeringsobjekter, mer enn som folks hjem.

Mennene under brua

Når det gjelder rusmiljøet ved Vaterland på Grønland, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mange personer som er tilknyttet selgermiljøet, men på bakgrunn av Uteseksjonens registreringer, anslår vi at det er om lag 70-80 menn som er delaktige i miljøet.

En del av disse er i landet uten lovlig oppholdstillatelse. Mennene i denne målgruppen er i hovedsak unge voksne mellom 18 og 26 år med flerkulturell bakgrunn. De er fra ulike bydeler i Oslo og noen er fra andre nærliggende kommuner. Mange har vokst opp i barnerike og fattige familier, har falt ut av skolen og mangler arbeidserfaring.

De unge mennene «under brua» står utenfor de fleste arenaene som et samfunnsfellesskap bygger på. Ved ikke å gå på skole eller være i jobb, begrenses deres mulighet til å treffe jevnaldrende, vedlikeholde gamle vennskap og treffe nye venner.

Områdeløft Grønland og Tøyens Leo Rygnestad forklarer at lokalbefolkningen må være med på planleggingen av uterommene. Raymond Johansen og Nikolay Astrup lytter. Foto: Anders Høilund
Områdeløft Grønland og Tøyens Leo Rygnestad forklarer at lokalbefolkningen må være med på planleggingen av uterommene. Raymond Johansen og Nikolay Astrup lytter. Foto: Anders Høilund

Mange har ikke deltatt på ungdomsklubber eller i organiserte aktiviteter eller har falt fra tilbudene i ung alder. I familien og lokalmiljøet kan de oppleve seg stigmatiserte og uvelkomne. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at selgermiljøet kan tilby et etterlengtet fellesskap for noen.

Har evner og ferdigheter

Selv om det å være involvert i salg av illegale rusmidler er kriminelt og problematisk, så krever også denne aktiviteten en del av de unge som viser noen iboende evner og ferdigheter. De må samarbeide og tilpasse seg i et svært krevende og uforutsigbart miljø. De viser også en arbeidsvilje og innsats, som kan ha overføringsverdi til et ordinært arbeidsforhold.

I undersøkelsen blant leietakere, utleiere, medarbeidere og andre lokale aktører på Grønland i 2018/2019, møtte jeg både frustrerte og engasjerte beboere. Beboerne er opptatt av at barna skal få vokse opp i gode og rusfrie bomiljø. For å lykkes med dette arbeidet kreves gode samskapende prosesser, som bygger på en felles forståelse av utfordringsbildet.

Trygt sted for lek og aktivitet

Den 12. februar inviterte nettverket SuperGrønland til et beboermøte på Grønland, der rundt hundre beboere samlet seg på et folkemøte på Interkulturelt museum for å diskutere medieoppslag og utviklingen i bydelen.

Møtet viste et lokalt engasjement som er gull verdt for å skape reelle endringer i tråd med hva beboerne ønsker seg. I prosessen med å velge konsept for Olafiagangen, der det er størst utfordringer med salg av rusmidler til folk fra hele Oslo, ønsker beboerne å skape et trygt sted for lek og aktivitet.

Deltakerne på Folkemøtet om Grønlands framtid onsdag kveld var klare i sin tale: — Bydelen har ikke blitt et mer utrygt sted å bo det siste året. Foto: Christian Boger
Deltakerne på Folkemøtet om Grønlands framtid onsdag kveld var klare i sin tale: — Bydelen har ikke blitt et mer utrygt sted å bo det siste året. Foto: Christian Boger

Dette er en løsning som vil møte de lokale behovene knyttet til trangboddhet og ustabile bosituasjoner i mye større grad enn konsepter som er knyttet til mer lokalt næringsliv. Grønland er allerede et sted hvor folk kommer til fra fjern og nær for å kjøpe matvarer som finnes få andre steder i landet.

Dette er ofte krevende å kombinere med trygge bo- og oppvekstvilkår, ettersom det er virksomheter som krever mye transport av varer og avfall. Det skjer til alle døgnet tider i gateområder som egentlig er avstengt for trafikk.

Gentrifisering flytter problemet

Arkitekt Victoria Abelsen henviser i et debattinnlegg i Aftenposten til Jægersborggade i København. Jeg er kjent med prosessen som har omdannet denne gaten fra et sted hvor det foregikk bandekrig og hasj-salg, til i dag å være en hip og koselig gate som besøkes flittig av københavnere og turister.

Det er absolutt fint å gi lokalt næringsliv muligheten til å blomstre, og gentrifisering flytter selvsagt utfordringene på et sted til et annet sted i byen. Men Grønland består ikke bare av én gate og gentrifisering løser ingen av de grunnleggende årsakene til utfordringene vi ser på Grønland i dag.

Det er også dette beboerne på Grønland prøver å påpeke gjennom sitt engasjement for gode aktiviteter og uterom for barn og unge på Grønland og ved sine uttalelser på beboermøtet nå i februar.

SuperGrønland er viktig

For å ta tak i røttene til utfordringene på Grønland, må vi jobbe sammen på tvers av fagkunnskap, gateadresse og organisasjonstilhørighet. Å gi én av aktørene på Grønland, det lokale næringslivet, mer makt enn de som faktisk bor på stedet og deres folkevalgte, vil ikke løse utfordringene i området. Det vil flytte utfordringene videre til et annet sted av byen vår.

– Problemene på Grønland blir ikke borte ved å gi næringslivet kontroll på Olafiagangen, mener Bratseth. Foto. Wikimedia Commons / Helge Høifødt
– Problemene på Grønland blir ikke borte ved å gi næringslivet kontroll på Olafiagangen, mener Bratseth. Foto. Wikimedia Commons / Helge Høifødt

Det blir ikke færre rusavhengige, flere barn med gode lekeområder eller flere familier med gode og stabile hjem av at vi gentrifiserer en av gatene på Grønland. Det er samskaping med fokus på de lokale utfordringene og mulighetene som kan hjelpe oss.

Her kan nettverket SuperGrønland spille en viktig rolle for å samle de ulike aktørene til en felles dugnad. Vi som antropologer hjelper gjerne til i denne dugnaden, for å sikre at de ulike stemmene og behovene blir belyst. Vi vet at komplekse problemer krever komplekse løsninger.