DEBATT
Det gir ikke mye håp når vi i blind egoisme fortsetter som før, og med nye salgsrekorder viser at vi har tenkt å overgå oss selv i hensynsløs feiring i år, sier skribenten.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB og Jenny Rolness
– Drep ikke fuglene på nyttårsaften
De mange som gruer seg på vegne av dyrene venter på enda en skrekknatt, men vi kan ingenting gjøre, annet enn å appellere til myndighetene om å forby galskapen.
Folk skyter seg inn i det nye året som aldri før. I fjor ble det solgt raketter for en halv milliard kroner. I år er det ventet ny salgsrekord.
Vi tar altså ikke mer hensyn, men derimot mindre. Fornøyelsen kommer først. Alle vet at når festen er over er naturen full av søppel, hus har brent ned, folk har vært på legevakta med skader og utallige dyr er traumatiserte, på rømmen, skadet eller døde.
De tamme dyrene kan vi til en viss grad beskytte, selv om ingenting kan få skjelvende dyr i hus, stall og fjøs til å forstå at rakettene ikke er ment å skade og at infernoet vil gå over. Men de ville dyrene kan vi ikke gjøre noe for.
Titusener av fugler eksploderte
Mellom kl.18 og kl. 02 nyttårsaften er det lov å utsette tamme og ville dyr for ren terror. Ville dyr som strever med å overleve kulden og som trenger ro gjennom lange, energikrevende netter, blir skremt opp i mørket og jaget mellom eksplosiver og gnistregn.
Mange dyr løper eller flyr ut i panikk og kommer til skade eller mister livet. Flere steder i verden er det registrert massedød av fugler etter nyttårsfeiringen. Det skjedde to år i byen Beebe i Arkansas, det har skjedd i staten Louisiana, i Falköping i Sverige og senest i Roma i 2021.
Et forskerteam i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til fugler nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt når fyrverkeriet startet. De nådde høyder på 500 meter der de fløy i tette flokker i 45 minutter. I sprengkulde kan utmattelsen alene ta livet av fuglene, men den største faren er at fuglene i mørke kan fly inn i bygninger, trær og kraftledninger.
Antallet fugler går ned
Hundrevis eller tusenvis av døde fugler i gatene er godt synlige, men spredte dødsfall vil naturen selv ta seg av, mens folk sover ut etter festen. Det mange merker det på er nedgangen i antall fugler på fôringsplassen.
Når mengden fuglemat som spises etter nyttår halveres i forhold til det som ble spist før nyttår, må man gå ut fra at det samme har skjedd med fuglebestanden. Vi lokker fuglene med mat til våre hager for å hjelpe dem gjennom vinteren - og mange fugler er på den måten blitt berget gjennom en sprengkald desember - for så å drepe mange av dem med raketter i løpet av ei natt.
Blind egoisme
Det finnes fredelige måter å markere nyttår. Folk kan tenne varder, og med lysende bål vise at vi går inn i et nytt år med nytt håp for verden. De som ønsker fyrverkeri kan se det på storskjerm i stua.
Det finnes mange gode formål som man heller kan bruke pengene på enn å brenne dem opp på fyrverkeri. Det gir ikke mye håp når vi i blind egoisme fortsetter som før, og med nye salgsrekorder viser at vi har tenkt å overgå oss selv i hensynsløs feiring i år.
De mange som gruer seg på vegne av dyrene som går mot enda en skrekknatt, kan ingenting gjøre, annet enn å appellere til myndighetene om å forby galskapen.