– Idet du smeller deg inn i det nye året, så kommer jeg til å sitte her og se en livredd liten hund inn i øynene

Jeg har holdt ut, jeg har det. Holdt ut og holdt munn. Jeg ville jo ikke være den som ødela moroa for alle. Bare fordi jeg hata fyrverkeri, så forstod jeg jo at andre ikke gjorde det. Jeg innså jo at andre så på de lysende hylsmellene som noe verdifullt. Som en essensiell del av vår nyttårskultur.

På skuddsikkert toalett

I hele mitt liv, i alle fall siden min spede ungdom, så har mitt inntrykk vært at norsk nyttårskultur handlet om to ting. Alkohol og fyrverkeri. Mye alkohol og enda mer fyrverkeri og ett av mine tydeligste nyttårsminner er fra en nyttårsbygdefest på tidlig nittitall hvor jeg klokelig tilbragte årsskiftet innelåst på bygdehusets toalett. Garantert skuddsikkert!

Oslo sier nei til offentlig nyttårsfyrverkeri i år

Utenfor hylte fyrverkeriet forbi. Noe vertikalt slik meningen med fyrverkeri tross alt er, men altfor mye ble også skutt ut horisontalt. I alle himmelretninger. Og etter å ha kikket ut døra på festlokalet akkurat idet en hyler suste forbi kun millimeter fra meg, så ble det toalettet helt frem til det hele er over. Krigen var vunnet, og kamphanene hadde gått hjem.

Kruttrøyk og grautskodde

Slik har det vært alle nyttårsaftener siden. Jeg har klokelig holdt meg innendørs, i trygghet. Jeg har imidlertid nytt synet av de nydelige lysformasjonene på himmelen over meg. I alle fall helt frem til sånn i åtte–nitida på kvelden da kruttrøyken som regel lå for tett til å se.

Derifra og inn har Oslo generelt, og Groruddalen hvor jeg befant meg, mest minnet om en tåkelagt krigssone hvor man til tider kunne skimte små fargelagte lysglimt gjennom disen mens høye smell og hyl dundret rundt deg fra alle kanter.

Borgerlig løfte om nyttårsfyrverkeri i Oslo gikk opp i røyk

Millioner på millioner ble sendt rett opp i lufta rundt meg og absolutt ingen fikk noen særlig gleda av det. Om man da ikke får et kick av å oppleve smellende lysglimt i grauttåke. Selv synes jeg ikke det er noe særlig… Been there – done that… Det har vi alle her i Oslo. Vi har alle hørt, uten å se fyrverkeri, bli skutt opp.

Liker noen egentlig fyrverkeri lenger?

Og derfor er det nå min teori at ingen av oss, i alle fall veldig få egentlig liker fyrverkeri. Vi bare sender det opp av gammel vane… for barna skyld… og litt fordi enkelte menn mener det er en viktig del av det å være mann. Det å sende fyrverkeri opp i lufta. Vi sender det opp av gammal vane.

Og jeg synes tradisjoner er bra. Pinnekjøtt for eksempel. Kjempetradisjon. Jeg elsker det! Men fyrverkeri? Av og til er skadevirkningene mye større enn gevinsten. Og helt ærlig talt. Hvor mange bærer varige men etter et uheldig møte med en nyttårsrakett? Hvor mye har vi brukt på å pleie skader etter nyttårskrigen?

Bortkasta penger og livredde dyr

Nyttårsaften 2023 så kommer igjen altfor mange dyr til å være livredde. Hunder kommer til å rømme fra sine eiere. Livredde i iskulda. Småfugler kommer til å dø av skrekk. Og vi, vi kommer til å bruke millioner på fyrverkeri vi aldri får se. 

Midlertidig bevæpning av politiet i nyttårshelgen etter oppdatert trusselvurdering fra PST

Og jeg innser at det er for sent å gjøre noe med alt dette nå. Fyrverkeriet er allerede innkjøpt og snart, snart sendes det opp. 

Men idet du smeller deg inn i det nye året,  så kommer jeg til å sitte her og se en livredd liten hund inn i øynene og håpe at du til neste år vil bli med meg og støtte Naturvernforbundet i Groruddalen.

De har nemlig lansert en underskriftskampanje for å stille et innbyggerforslag som, om vedtatt, vil gjøre Oslo kommune til den aller første kommunen som forbyr privat fyrverkeri.

Bare ei gretten gammal kjerring?

For det er vel ikke bare meg som er ei gretten gammal kjerring her, er det vel? Jeg må spørre. Jeg har tross alt nettopp bikka femti. Det kan ligge mye der. I «gretten gammal kjerring»-kategorien. 

Politiet til stede på kirkelige nyttårsarrangement i Oslo

Her om dagen var jeg skikkelig gretten på julefulle søppeldunker og biler som kjører helt opp til oppgangen her også. Så gretten gammal kjerring kan faktisk være et reelt alternativ.

På tide å tenke nytt

Men jeg tror jeg har rett. Jeg tror tiden har kommet for å legge fra oss denne dyre og fullstendig meningsløse nyttårstradisjonen og heller erstatte den med noe nytt. Noe vi alle kan ha glede av. Dyrene og naturen også. 

Flere har foreslått å bruke pengene man ville ha brukt på fyrverkeriet man altså som regel hører, men ikke ser, på å gi en donasjon til et veldedig formål. Det ville være en fin måte å gå inn i det nye året på. 

Skal vi satse på det neste gang? I fremtiden. Om ett års tid. Når 2024 blir til 2025. Skal vi bare gå sammen og slutte med nyttårsfyrverkeri? Uansett ønsker jeg deg et godt nytt år!

– Når snøværet kommer, vil det bare snø mer og mer