— Politiet må erkjenne at funksjonshemmede er en spesielt utsatt gruppe

På et trikkestopp i Homansbyen i bydel Frogner 10. mars ropte en mann til Amir Hashani: «Funksjonshemmede må dø. Sånne som deg fortjener ikke å leve. Du burde henge deg.»

Hashani, som er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom Oslo (NHFU), prøvde å få til et møte på Manglerud politikontor for å anmelde hetsen, ifølge en kronikk i Nettavisen av lederen i NHFU.

Politiet sa at de kunne møtes klokken 11, men assistenten til Hashani skulle ikke begynne på jobb før samme tid. Derfor ba han om å få en avtale klokken 13. Helt umulig, var svaret fra politiet, ifølge lederen i NHFU. Da måtte han komme en annen dag.

Etter at generalsekretæren i Norges Handikapforbund, Sunniva Ørstavik, tok kontakt med politiet på vegne av Hashani, skal det imidlertid ha tatt "et halvt minutt" å få flyttet avtalen til klokken 13.

Tar ikke politiet angrep mot funksjonshemmede alvorlig?

Ingen dømt for hatkrim

— Politiet er gode, men ikke i disse sakene. De har ikke de rette retningslinjene, tror jeg, sa Hashani til VårtOslo i gårsdagens artikkel om hetsen og truslene han sier at han har blitt utsatt for.

Berit Vegheim i organisasjonen Stopp Diskrimineringen gir Hashani rett i det.

— Det er veldig viktig at politiet erkjenner at funksjonshemmede er en spesielt utsatt gruppe, slik at politiet registrerer slike opplevelser som potensiell hatkriminalitet. At politiet med en gang tenker at, "Her kan motivet være forakten for at folk med synlige funksjonsnedsettelser er annerledes på den måten." Og det er jo tilfellet i denne saken. Her har denne mannen gitt et veldig tydelig verbalt budskap. Derfor er det viktig at politiet registrerer det som potensiell hatkriminalitet og etterforsker det som det, sier hun.

— Det er også her vi i opplever at funksjonshemmede opplever at de går feil hele tiden i straffeapparatet. Det er en manglende erkjennelse av at funksjonshemmede også rammes av hatkriminalitet. Man velger heller en mer nøytral forklaring, som går ut på at dette skjer med funksjonshemmede fordi de oppfattes som et lett bytte. I straffeloven som en "forsvarsløs person", sier Vegheim.

— I Norge har vi faktisk ingen dommer som går på hatkrim mot funksjonshemmede. Det som kunne ha vært dømt som hatkrim blir dømt som vold mot forsvarsløs person. Det er et mye mer nøytralt motiv som ikke får politiet til å ta på alvor at vi snakker om en særlig utsatt gruppe, på lik linje med etnisitet, livssyn, seksuel orientering, og så videre. Man individualiserer problemet og misser å se det som et alvorlig samfunnsproblem, sier hun.

• Les også: Lovet å rydde handikapp-parkering i Gamlebyen. Men en uke senere lå snøen der fortsatt

— Beundringsverdig at Hashani står frem

Vegheim er imponert over at Amir Hashani er villig til å stå frem med anklagene om hets og trusler. Også mennesker som blir utsatt for hatkriminalitet kan nemlig tolke angrepene som et tegn på at det er noe galt med bare dem. De kan føle seg helt alene.

Det er særlig tilfellet for en gruppe som funksjonshemmede, ifølge Vegheim. Problematikken har fått lite oppmerksomhet i mediene, og det har vært får uttalelser fra politiet eller politikere.

— Det Hashani fikk slengt mot seg i Homansbyen er veldig, veldig truende, og han sier selv at det påvirker ham og gjør at han er redd for å gå ut. Slik virker det på folk, og det er selvfølgelig veldig alvorlig i seg selv. Men på det personlige planet oppleves det også lett som en personlig krenkelse, sier Vegheim.

— I hvilken grad du får vite at andre funksjonshemmede også opplever disse tingene,  påvirker hvor personlig du tar det. Når det da er veldig lite i offentligheten om at funksjonshemmede er utsatt for hatkrim, oppleves det som veldig personlig krenkende, heller enn et problem som politi, rettsvesen og andre samfunnsaktører må ta tak i. Så det er faktisk veldig beundringsverdig at Hashani står frem slik han gjør, det er veldig bra, sier hun.

Stadig flere anmeldelser

Funksjonshemmede ble omfattet av straffelovens vern mot hatkriminalitet, på linje med andre utsatte grupper, først i 2013. Det var en viktig seier for de som hadde kjempet for denne erkjennelsen. Samtidig er ikke rettslig vern nok om det ikke følges av erkjennelse og kompetanse i straffeapparatet.

Politiet mottar stadig flere anmeldelser av angrep mot funksjonshemmede. Nasjonalt ble det anmeldt 4 tilfeller av hatkrim mot funksjonshemmede i 2015, 7 i 2016, 18 i 2017 og 24 i 2018. I Oslo var tallene henholdsvis null, fem og sju for årene 2016, 2017 og 2018.

Ifølge Vegheim handler ikke økningen i anmeldelser om at antall angrep øker. Isteden handler det om at hets og trusler mot funksjonshemmede nå vurderes som potensiell hatkrim. Før loven ble endret var det tross alt ingen som kunne anmelde slike angrep for å være hatkrim.

• Les også: Anmeldt hatkriminalitet i Oslo økte med 20 prosent i fjor

Store mørketall

Det er likevel relativt få som anmelder. Vegheim peker på lovendringen i 2013. Det er ikke lenge siden. Det tar tid før det blir normalisert å anmelde slike angrep.

— Det skyldes også at oppmerksomheten rundt hatkriminalitet mot funksjonshemmede er så liten, blant annet i media, at folk ikke vet at de kan anmelde hatkrim. Eller at det som skjer mot dem faller inn under lovverket mot hatkrim, sier hun.

Vegheim mener at det er store mørketall.

— Å, enorme mørketall. For å gi deg et eksempel fra Storbritannia, et land som har kommet langt innenfor dette feltet. For dette er ikke unikt i Norge, funksjonshemmede ligger etter andre utsatte grupper i alle land. Det er den samme historien over alt. Men på drøyt 10 år gikk Storbritannia fra null anmeldelser når det ikke var et rettslig vern i straffeloven, til over 7000 i 2018.

Norge henger etter

— Det skyldes ikke at det har blitt flere angrep. Det skyldes at lovverket kom på plass og at politiet i Storbritannia deretter har fått mye mer kompetanse på å idenfitisere hva som skjer i slike saker. Det skyldes at de gjorde en systematisk gjennomgang av alle saker som kunne falle inn under hatkrim og fant ut at sakene var feilregistrert. Så har de brukt det til å lære opp politiet, sier Vegheim.

— I tillegg har det blitt større fokus på problematikken i media der. Oppmerksomheten er mye større generelt og kunnskapen er mye større i Storbritannia. De har jobbet veldig målrettet. Og det er ikke på plass i Norge ennå, sier hun.