Amir Hashani har begynt å vegre seg for å gå ut i frykt for å bi utsatt for hatkriminalitet. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

«Funksjonshemmede må dø. Sånne som deg fortjener ikke å leve», ropte mannen til Amir (28)

Funksjonshemmede Amir Hashani (28) har mottatt hets og dødstrusler flere ganger de siste ukene. Først på et trikkestopp i Homannsbyen, deretter da han gikk ut i media og fortalte om hendelsen.

Publisert

— Samfunnet må ikke tolerere hat, og politiet må prioritere hatkriminalitet høyere, sier Amir Hashani (28). Han har fått slengt etter seg uttalelser som at han ikke burde få leve, at han skal drepes eller burde henge seg, de siste ukene.

På et trikkestopp på Homansbyen i Oslo 10. mars ropte en mann: «Funksjonshemmede må dø. Sånne som deg fortjener ikke å leve. Du burde henge deg.», forteller Tamarin Varner, leder i Norges Handikapforbunds Ungdom, nylig i Nettavisen.

Mer og verre hets enn tidligere

Da Hashani gikk ut i media og fortalte om hetsen han ble utsatt for, trodde han at hetsen ville avta. Han hadde trodd at hans historie ville få folk til å tenke seg om. Det skjedde ikke. Tvert imot eskalerte hetsen.

— Det er skremmende at jeg kan møte den overalt. På Karl Johan, på T-banen og også rett utenfor døra hjemme. Det har fått meg til å vegre meg til å gå ut, sier Hashani, som kommer fra Stavanger og har bodd i Oslo i to og et halvt år.

Fremmedgjøring er egnet til å fremme hat, mener Amir Hashani (28)

— Hets har blitt en trend

— At det har tiltatt slik, er skummelt å tenke på. Det ser ut som om det har blitt lovlig. Det har blitt en trend. Nå får det faen meg være nok, sier han uten å heve stemmen.

— Det er mye vondere å møte hets ansikt til ansikt enn gjennom anonyme trusler på nett. Hendelsene den siste tiden har gjort meg utrygg. Nå vil jeg gjerne se an folk litt. Det gjorde jeg ikke før. De som hetser eller truer meg, kan tilsynelatende være hvem som helst, sier han.

Hashani, som er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom Oslo, har anmeldt flere forhold, men føler at politiet ikke har nok kunnskap og at de ikke prioriterer hatkriminalitet høyt nok. — Politiet er gode, men ikke i disse sakene. De har ikke de rette retningslinjene, tror jeg, sier han.

— Foreldre må ta ansvar

— Det er ikke greit å hetse andre mennesker. Det må alle forstå. Derfor ligger et stort ansvar på foreldrene. De må lære ungene sine å oppføre seg. De må lære barna å være tolerante overfor andre mennesker.

Hashani mener også at skolen, spesielt på barnetrinnet, må undervise barna i at det finnes mennesker som ser annerledes ut. Det finnes også mennesker som lever livene sine forskjellig fra majoriteten, og at det er greit. Det som ikke er greit, er hatkriminalitet. Fremmedgjøring gir grobunn for hat, mener Hahani.

Synes synd på hetserne

— I noen tilfeller kan jeg synes synd på hetserne, sier Hashani.

Han tror nemlig at mye av hetsingen grunner i mangel på kunnskap.

Han har nå valgt å fronte kampen mot hatet. At hatet er virkelig og at det lever godt ute i samfunnet i Norge, har han smertelig fått oppleve.

— Alle må innse alvoret. Politikerne må våkne opp. Politiet trenger kunnskapen og retningslinjer til å gjøre jobben sin. Politiet må våge å oppsøke miljøer der hatkriminalitet skjer for å forebygge, sier Hashani.

Powered by Labrador CMS