— Torshovtoppen forsøkes omregulert og fortettet til det ugjenkjennelige

Eiendommen mellom Torshovparken og dalen bør bevares som et framtidig fellesgode for byen og bydelen.

"Torshaug - by for framtiden" er navnet konsulentene har gitt prosjektet. Omlag 1000 boliger er planlagt på en av de siste eiendommene som ikke er utbygd i bydelen.

100 - 120 boliger mente Statsbygg at eiendommen kunne klare da de solgte den 45 mål store tomten til Bastia eiendom for litt over 55 millioner kroner i 2005.

Når er tett tett nok?

Når er tett tett nok? I 2005 var 100-120 boliger tett nok, i dag 14 år seinere er 1000 boliger tett nok. Er det vår oppfattelse av den kompakte byen som har endret seg?

Den kompakte byen er nærmest blitt synonymt med en grønn og bærekraftig byutvikling. Men er dette alltid den beste metoden som skaper gode nabolag og byrom?

Fortetting må sees i sammenheng med eksisterende boligstrukturer. Prosjekter som ikke "spiller på lag" med omgivelsene vil kunne føre til nedgradering av eksisterende boligområder. Fortetting vil da kun være en tiltetting uten positive kvaliteter.

Overskygget av høye, moderne blokker

"Torshaug - by for framtiden"-prosjektet vil føre til en massiv påvirkning på eksisterende
bygningsmasse på Torshov. Ærverdige arbeidergårder - ført i pennen av Ullevål hageby arkitekt Harald Hals, vil fratas sitt naturlige miljø og settes inn i en unaturlig kontekst.

Gode og velfungerende byrom etablert siden slutten av 1880 tallet omgjøres til salgbar tidskoloritt, der byantikvarens gule liste fungerer som kvalitetssikring. Verneverdige bygninger og fornminner omgjøres til salgsargumenter og kvaliteter ved området.

Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger på en høyde og bakketopp. Eksisterende områdekvaliteter og uteromsstrukturer vil overskygges av høye, moderne leilighetskomplekser.

Offentlige uterom forsømmes

Det er først og fremst i områder med høy grad av fortetting at det er mest behov for gode,
offentlige uterom. Uterom og plasser som kan bidra til trivsel og felleskap, og oppmuntre til nye bekjentskaper og nettverk.

Det er lite som tyder på at "Torshaug - by for framtiden" vil bidra til økt rekreasjonskvalitet for nærmiljøet. Siden 2005 har offentlige rom, plasser og bygninger på eiendommen forfalt.

En fotballbane har blitt omgjort til parkeringsplass. Midlertidige arbeidsbrakker som skulle bygges i tre med en etasje ble oppført med blå metallflate over to etasjer, og de ble ikke fjernet etter utløpt dispensasjonsperiode.

Fra søt eplemost til eddik?

Som viktig del av den omlag 45 mål store tomten er en gammel eplehage. Eplehagen kan bli en sentral møteplass for bydelens store og små innbyggere, uavhengig av økonomisk status og bakgrunn.

En omregulering av tomten til boligformål vil trolig ødelegge barns, ungdoms og voksnes muligheter for urban epleslang for all framtid. Det er ikke mange offentlige eplehager igjen innenfor ring 3.

Ubebygde bynære områder som bidrar til biomangfold og som er grønne belter må bevares. Fredning av eplehagen sparer samtidig også byen og byrådet for en del av de 100 000 trærne de ønsker å plante i Oslo fram mot 2030.

Torshovtoppen må fortsette å være en søt eplemost, og ikke omreguleres og omgjøres til sur eddik.