DEBATT
"Elevene må slippe å tenke strategisk når de skal søke seg til videregående skoler. Derfor er det nye inntakssystemet en god ide", sier Arshad Jamil i dette innlegget.
FOTO: Thomas Brun / Scanpix / privat
- Må være mulig å gå på nærskolen og samtidig være faglig ambisiøs!
— 1. mars er fristen for årets tiendeklassinger å søke på videregående skole. I Oslo er det ikke til å komme forbi at fritt skolevalg i realiteten, over år, har skapt både eliteskoler og taperskoler.
Det er lett å tenke at elever vil gjøre best i å søke seg inn på de såkalte eliteskolene om man har gode nok karakterer til det.
Men er det riktig? Kan det være at nærskolen kan ha noe å tilby også til de ambisiøse elevene?
I utgangspunktet er jeg for konkurranse, særlig når det kommer til skolefag på ungdomstrinn, fordi det former ungdommer til å møte realiteten som finnes der ute. Men samtidig har det langvarige fritt skolevalg fått meg til å tenke annerledes.
— Flaut å ha barn på taper-skolene
Jeg tror tanken var god den gangen, men over tid har fritt skolevalg blitt til karakterbasert skolevalg i praksis. Og når det også har fått lov til å eksistere uten noen justeringer, så har det skapt taper skoler.
Og verre blir det når alle disse tallene ligger ute. Forskjellene har, som Aftenposten viser i sin artikkel om at "Oslo har landets største skille mellom a og b skoler", økt.
Gjennom mitt arbeid i leksehjelpstjenesten UNAK har jeg møtt svært mange ungdomsforeldre. Det som kommer frem i disse samtalene er at det er nå flaut for foreldre å fortelle andre kollegaer hvilken skole deres tenåring går på dersom det er blant de fem på bunn.
Mange flinke elever må velge lang skolevei for å kunne gå på såkalte eliteskoler. Jeg ønsker derfor den nye inntaksmodellen til videregående skoler velkommen. Det er på høy tid å gjøre noe med dette.
Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har skrevet at det ligger en lang prosess bak forslaget. Det er viktig at elevene får en gradvis overgang fra barneskolen, til ungdomsskolen, altså fra ingen karakterer til karakterer.
Fra ungdomsskolen til videregående skole, altså fra karakterer til noe økt konkurranse før de slippes ut på det "frie" markedet for høyere utdanning.
Nytt inntakssystem
Dagens situasjon på disse såkalte eliteskolene begynner å bli svært krevende. Høyt karakterpress og det skal ikke så mye til før man faller av når man satt sammen med kremen fra hele Oslo.
Men som sagt, jeg er for konkurranse, men tenker det er for tidlig å utsette tenåringer for en slik konkurranse.
Kanskje det er grunnen til at det er mye festing og narkotika på enkelte skoler? Hvorfor må noen krysse halve byen for å kunne gå en bra nok skole? Hvorfor må alle andre skoler drive med "salgskampanjer" på åpen dag?
Skoler skal ikke være en salgsvare. Skolen er tross alt den viktigste aktøren for å skape gangs mennesker. Da er det ekstremt viktig at elevene går i en klasse der sammensetningen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, både i kunnskap og bakgrunn.
Det er viktig at elevene har litt senkede skuldre. Og så må de som ønsker å være ambisiøse, må få lov til det. Elevene må slippe å tenke strategisk når de skal søke seg til videregående skoler. Derfor er det nye inntakssystemet en god ide.
Samtidig så må også skolebyråden holde øye med utviklingen slik at vi unngår at skoler i nabolag med store sosioøkonomiske forskjeller blir "ghettoskoler". Det vil være ekstra stort ansvar å følge opp slike skoler i startfasen.
Man har lyktes med en slik satsing på ungdomsskolene når velviljen har vært tilstede, og det må være fullt mulig å lykkes med videregående skoler også. Alle skoler skal ha lik forutsetning til å lykkes.
— Løft frem ambisiøse elever
Vi må styrke Osloskolen ved å fremsnakke lærere. Og vi må ha holdninger i samfunnet der det skal være akseptert å satse litt på skolen. Vi bør løfte frem ambisiøse elever istedenfor å hysje dem ned og skjule det bak karakterpress.
Presset som bør ha enda større fokus, er i forhold til materialistiske ting, kroppspress, hvilken jakke, sko eller veske tenåringer går med. Men i forhold til skole så er motivasjon viktig der hele samfunnet drar i samme retning. Og så må alle stå samlet til å hjelpe de som trenger det lille ekstra.
Høyt ambisjonsnivå er både akseptert og applaudert i idrett, og da klarer vi å skape OL-vinnere generasjon etter generasjon. Hvorfor ikke når det gjelder akademiske prestasjoner? Hvor mange norske studenter går på MIT? Ønsker vi flere?
Med den nye modellen vil vi få en mer variert klassesammensetning, og målet bør være å redusere forskjellene mellom skolene. Jeg tror det er til det beste for både våre barn og for samfunnet som helhet.