– En ny ordning må gi flest mulig en sjanse til å komme inn på førstevalget sitt, mener Shawn Figueroa. Her undervisning i elektrofag. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

– En inntaksordning på videregående som tar hensyn til oss elever

Hvis en helt gjennomsnittlig elev taper på dagens ordning, så må vi tørre å spørre oss selv: hva slags system er det vi har lagt opp til da?

Publisert

Lillebroren min har lenge gledet seg å søke på videregående, og forrige uke var tiden endelig inne. Han har snakket om hvilke skoler han har drømt å søke på, men søknaden han hadde drømt om å sende inn og den han faktisk sendte, var to helt forskjellige ting.

Den inneholdt ikke de skolene han faktisk ville gå på, og den harde realiteten er at han ikke hadde snittet til det. For en gjennomsnittlig elev som broren min, er én av tre av Oslos videregående skoler utilgjengelige.

Hvis en helt gjennomsnittlig elev taper på dagens ordning, så må vi tørre å spørre oss selv: hva slags system er det vi har lagt opp til da?

Ikke et fritt valg

For en tid siden satt byrådet ned et utvalg som skulle utrede alternativer for inntaksordningen i Oslo. Tanken bak var å se på nye ordninger som skulle ta tak i problemene man ser i dag, som blant annet segregering. Nå har utvalget endelig kommet med rapporten sin og vi har derfor et bedre grunnlag for å diskutere ordningen.

Muligheten til å velge hvilken skole du skal gå på selv er ekstremt viktig å bevare, men en ny ordning må kunne gi flere elever reell valgfrihet og en mulighet til å komme inn på skolen de faktisk ønsker å gå på.

For en elev med gjennomsnittskarakteren 4,3, er ti av Oslos videregående skoler utenfor rekkevidde, på grunn av karaktergrensa. Dette er ikke et fritt valg, det er et strengt karakterbasert opptak som bare de sterkeste elevene vinner på.

Skaper segregering

Dersom en ny ordning innfrir færre elevers førsteønske, kan det bli en fare for at flere elever søker privatskoler, og dét hadde vært en farlig utvikling i norsk skole.

En ny ordning må gi flest mulig en sjanse til å komme inn på førstevalget sitt, og den må ta tyngre hensyn til elevers ønsker. For når de mest ressurssterke kommer inn på de skolene de vil, så bidrar det til både sosioøkonomisk segregering og i tillegg etnisk segregering.

Denne saken er vanskelig, og det er umulig å konkludere med en ordning som kan løse alle problemene i skolen. Derfor trenger Oslo en helhetlig skolepolitikk, og med blant annet byrådets forslag om å skrote stykkprisfinansieringa, er vi et steg nærmere en mer inkluderende og rettferdig osloskole.

Powered by Labrador CMS