– Takk, Lillebjørn. Jeg er så takknemlig

August gjør meg nostalgisk. Den får meg til å reflektere over hva som har skjedd i løpet av året. Sommeren nærmer seg slutten. Det er på tide å brette opp ermene og starte nytt semester.

Selv jobber jeg som tekstforfatter, og har flere prosjekter på gang. Tiden raser av gårde. Plutselig er det blitt 2025. Man må huske på å stanse opp og tenke over ting som har skjedd.

Midt i Markveien ligger en tidskapsel: Hos Eddie King (71) står tiden stille

Følte på stor takknemlighet

Tidligere i år publiserte VårtOslo en tekst av meg om mitt forhold til hjembyen. En spesiell opplevelse i retroperspektiv for min del.

Teksten var inspirert av Lillebjørn Nilsen og sangene hans om Oslo. Samme kveld som den ble publisert skulle jeg opptre på «Lompa». Et sted som er med i sangen «God Natt Oslo». Hele dagen følte jeg en sterk takknemlighet over musikken hans og inspirasjonen han har gitt meg.

Guttegjengen tok fri fra jobben og fløy fra Kristiansand for å få med seg Øyafestivalen: – Stemningen er på topp

Dokumentaren «Stilleste Gutt – Lillebjørn Nilsens Egen Historie» ble noe av det beste som ble publisert i 2022 etter min mening. Den fikk meg til å se bydelen jeg har vokst opp i på en ny måte.

Lillebjørn var gått bort

Dragartisten Frida Marida arrangerte Fri Da Mic på Olympen denne lørdagskvelden. Et konsept som innebar open mic med dragshow, sang, live band og konkurranse. Dette ble en av mine beste kvelder i mitt virke som tekstforfatter.

Lillebjørns beste venn: – Rett før jul ble mitt siste møte med han. Igjen berikende samtaler til langt på natt

Jeg storkoste meg med venner og kollegaer, og ble fornøyd med egen prestasjon av slampoesi. Derfor var det veldig spesielt da mandagen kom, og Norge fikk beskjed om at Lillebjørn Nilsen var gått bort akkurat denne dagen hvor jeg tenkte litt ekstra på han.

Takk!

Gitarkameratene ble offisielt lagt ned ved Lillebjørn Nilsens død. På en måte er det godt at kua ikke melkes videre. At man godtar at noe er slutt, selv om det er trist. Og musikken lever jo videre, selv om man ikke kan oppleve dem sammen på scenen lenger.

Takk, Lillebjørn Nilsen. Jeg er så takknemlig, og håper også jeg kan være med på å inspirere andre, slik du har inspirert meg.