– Man hører ofte at når vi blir gamle kommer kan vi til å være autentiske og oss selv. Men for homser er det ofte omvendt, og mange kvier seg for alderdommen, sier Frederick Lucius Nathanael. Foto: Marc Kiska

Hvordan er det å bli gammal homo? Sjekk denne utstillingen

– Ikke faen om jeg skal ha ha en grå, trist rullator! ler Vegard Øidvin.

Publisert

Det er stinn brakke da han og Frederick Lucius Nathanael åpner utstillingen «Transfiguration», Markveien 35. Utstillingen føyer seg inn i kunstserien Gayging – en skulpturell utstilling som kommenterer på hvordan skeive har få kulturelle referanser og rollemodeller når de selv entrer alderdommen.

En hel generasjon tapt

– Man hører ofte at når vi blir gamle kommer kan vi til å være autentiske og oss selv. Men for homser er det ofte omvendt, og mange kvier seg for alderdommen. Homofili ble lovlig først på 70-tallet her i Norge, og vi har faktisk ikke hatt spesielt mye tid på å forme kultur og tradisjoner rundt det å eldes som homo, sier Frederick Lucius Nathanael til forsamlingen.

Vegard Øidvin og Frederick Lucius Nathanael presenterer utstillingen Transfiguration. Foto: Foto: Marc Kiska

– Jeg og Vegard satt og snakket sammen om å bli gammal homo, hvordan det ville bli. Vi aner virkelig ikke! Blant dem som eldes nå er en hel generasjon tapt til 80-tallets HIV/Aids, og ensomhet er et reelt faktum. De som blir eldre nå har et lite miljø, fordi så mange har gått bort. Vi har ikke de samme referansene som hetero, som har en slags oppskrift på hvordan de skal takle å eldes, sier Nathanael.

Seksualpolitisk kunst

Gjennom de siste årene har han og Vegard Øidvin derfor laget skulpturer, basert på alderdoms-gjenstander som rullatorer, sykesenger, likkiste og rullestoler, for å fremheve hva slags skeive, kulturelle referanser som både finnes og kan finnes der ute.

Med sin seksualpolitiske slagside, er verkene oppsiktsvekkende. De viser aggresjon og utenforskap, men også mye humor – 80-talls softporno, populærkulturelle superhelter og sportslig machokultur.

Problematiserer det normale

Verkene nekter å gå inn i det normale ved alderdommen, men skrur heller på hva vi tenker på som normalt – problematiserer det. Slik er det ikke bare en kommentar til alderdommen, men også hvordan minoriteter blir skapt. I dette lille galleriet i Markveien 35 eksisterer ikke seksualitetens hierarki, her trenger ingen forklare eller tilpasse seg.

– Jeg hørte en historie om en transe som i møte med alderdommen og sykehjemmet ikke fikk lov til å gå med sminke og kjoler på sykehjemmet lenger, sier Nathanael til forsamlingen.

«Homage til Oscar Wilde». Foto: Marc Kiska

En hyllest til Oscar Wilde

I entreen av det lille utstillingslokalet står verket som startet det hele, rullestolen kalt «Homage to Oscar Wilde», som er et av litteraturens største skeive ikoner. Senere kom den folkekjære Alf Prøysen-rullestolen, som tidligere har vært en del av utstillingen.

– Til og med hos Alf Prøysen fantes det homoseksualitet. Bak alle familieverdiene, bak den heterofile kjernefamilien, det folkelige og vanlige, fantes det skeive. Han ble besudla, litt skitten han og. Det tror jeg mange ikke liker, har Nathanael tidligere sagt.

Utstillingen er å se i Markveien 35, rett ved Retrolykke og Lille Asia på Grünerløkka. Åpent mandag 25. mars til søndag 31. mars 12:00-18:00.

Denne teksten er tidligere publisert på #visitløkka

Powered by Labrador CMS