Torshovparken
Torshovparken var ett av de første grøntområdene de nyutdannede landskapsarkitektene kastet seg over for 100 år siden. Jenny B. Osuldsen peker på at også Torshovparken har vært dyrket for å skaffefolk mat. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Ny utstilling hyller landskapsarkitektene bak Torshovparken, Solvang kolonihage og Jordal idrettspark

Norge var først i Europa med å utdanne landskapsarkitekter. Det feirer Nasjonalmuseet – arkitektur med en jubileumsutstilling som viser frem pionerårene i norsk landskapsarkitektur.

I 1919 var Norge først i Europa med å utdanne landskapsarkitekter. Litt av et paradoks, all den tid landet ikke hadde noen tradisjon med store parkanlegg og heller ikke i noen særlig grad hadde noen adel som ville flotte seg med store, overdådige hageanlegg.

Hundreårsjubileet markeres med utstillingen UTESTEMME, på Nasjonalmuseet – arkitektur. Kurator for utstillingen er professor i landskapsarkitektur, Jenny B. Osuldsen (52).

Bak kjente og kjære landemerker i Oslo, som kolonihagene på Rodeløkka og Solvang, Torshovdalen og Torshovparken, står landskapsarkitekter utdannet fra Landbrukshøyskolen på Ås.

Tid til rekreasjon

— I 1919 ble åttetimersdagen vedtatt. Dermed fikk folk mer fritid og mer anledning til å komme seg ut av trange husværer i byen. Det ble viktigere enn før å ha grøntanlegg i nærheten av der folk bodde. I Oslo fikk landskapsarkitektene Eyvind Strøm og Marius Røhne ansvaret for byens grønne lunger. Spesielt gjaldt det nybyggerbydelen Torshov, Jordal idrettspark samt å oppgradere Langøyene fra søppeldynge til rekreasjonssted, forteller Osuldsen

Torshovparken
En landskapsarkitekt må tenke langt framover og ta hensyn til klima. Etter hundre år, har trærne i Torshovparken vokst seg store og staselige. Arkitekter var Marius Røhne og Eyvind Strøm. Foto: Kristian Haugnes

Utstillingen UTESTEMME konsentrerer seg om det som kalles pionerårene i norsk landskapsarkitektur.

Sverige og Danmark kom mye senere

— Vi regner pionertiden fra 1919 til 1960. Det var forresten først i 1960 at Danmark og Sverige kom i gang med tilsvarende utdannelse, forteller professor Osuldsen. Hun leder de besøkende gjennom labyrinten hvor utstillingen blir presentert. Der har tegninger blitt hentet fram fra gamle arkiv. De viser hvordan tidligere tiders landskapsarkitekter ville formgi og forvalte uterom.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som Landbrukshøyskolen heter nå, utdannes det 50 landskapsarkitekter i året. En stor framgang når en ser tilbake på at det i de ti første årene ble uteksaminert i alt 14.

— Kjønnsfordelingen har helt fra starten ikke vært så gæli på dette studiet, forteller Osuldsen, før hun legger til at på grunn av det høye inntakskravet, er det for tiden flest jenter på studiet.

Osuldsen_Lund
Landskapsarkitekt Jenny B. Osuldsen (t.h) ønsker velkommen til jubileumsutstillingen sammen med Nasjonalmuseets Elise Lund. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Må se langt frem i tiden

— Jeg var nok ikke den som lagde de største sandhaugene i sandkassa som liten, men jeg er fascinert av kombinasjonen mellom naturforhold og kunst, som vi arbeider med som landskapsarkitekter. Det at vi arbeider med et langt tidsperspektiv, tiltaler meg også. Dessuten kjente jeg godt til universitetet på Ås. Faren min gikk der, og jeg visste godt at stedet ikke bare var for bønder, sier Osuldsen.

— Jeg er ansatt i arkitektfirmaet Snøhetta. I 2014 ble jeg professor på Ås. Det er spennende å jobbe med studentene. Det å vise de hvilke muligheter de har som landskapsarkitekter, er noe jeg liker godt. Alle studentene våre går rett ut i jobb. Det er ikke noe minkende behov for kunnskapen vår, sier hun.

— Ja, det var jeg som kom på tittelen Utestemme, sier Osuldsen, med utestemme.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer