DEBATT
Jeg har håp for Oslofjorden. Men det haster, sier Magnus Gullberg-Mathisen, fra AUF.
Foto: Fredrik Myhre
– Oslofjorden vår er i ferd med å dø. Mye av bunnen er dekket av gusjegrønn alge. Men det fins håp
Når jeg tar et bad på Tjuvholmen, virker alt greit. Litt søppel her og der, men det kan lett løses med en liten Rusken-aksjon. Dessverre skjuler det seg en langt mørkere virkelighet under overflaten.
Sommeren nærmer seg, og tusenvis av oslofolk trekker til
strendene for å bade, men vil vi egentlig bade i fjorden vår? Når jeg tar et
bad på Tjuvholmen, virker alt greit. Litt søppel her og der, men det kan lett
løses med en liten Rusken-aksjon. Dessverre skjuler det seg en langt mørkere
virkelighet under overflaten.
I fjor snakket jeg med en marinbiolog som fortalte meg om
tilstanden i Oslofjorden. «På overflaten ser det greit ut,» sa han, «men så
snart du kommer ned til 10–12 meters dyp, er det bare dritt.» Han forklarte at
renseanleggene våre ikke gjør en god nok jobb.
Vannet som slippes ut igjen i fjorden er fortsatt
forurenset. Dette, kombinert med søppel fra byen, forurensning fra båter og
avrenning av kunstgjødsel fra landbruket, har gjort fjorden vår nesten livløs.
Det er blitt totalkollaps i torskebestanden, og mye av bunnen er dekket av en
tykk, gusjegrønn alge.
Tegn til bedring
Likevel finnes det håp. Enkelte områder i Indre Oslofjord
har vist tegn til bedring. Det betyr at tiltakene faktisk virker.
Fjorden er langt fra frisk, men disse små fremskrittene burde
gi oss motivasjon til å gjøre mer. Først og fremst må vi ta et krafttak for å oppgradere
og forbedre renseanleggene, slik at vannet som slippes ut faktisk er rent.
Vi må skjerpe oss
Det er ikke noe vits i å rense fjorden hvis vi fyller på med
enda mer dritt hver dag. I tillegg må vi gjøre en langt større innsats for å
redusere mengden kunstgjødsel som havner i fjorden.
Det er mange kostnadsfrie tiltak bøndene kan ta, som å
etablere kantvegetasjon opp mot elver og å la være å pløye åkrene om høsten. Ikke
minst må vi slå hardere ned på forsøpling og annen forurensning fra bygg og
anleggsplasser som ligger i nærheten av vannet.
Jeg har håp for Oslofjorden. Men det haster. Ofte blir
miljøproblemer ignorert helt til det er for sent. Fjorden vår er i ferd med å
dø.
Hvis vi vil fortsette å nyte varme sommerdager langs
vannkanten i årene som kommer, må vi skjerpe oss – og vi må gjøre det nå.