blackface plakat
Plakat fra Blackface-show i USA. Billy Van, the monologue comedian. Foto: Library of Congress

– Forsvaret av bruken av blackface under Stovnerrevyen er problematisk

Det fins et overforenklet bilde av rasisme og diskriminering som ikke tar hensyn til historien som ligger til bunns for dagens samfunnsstrukturer.

Philip Rynning Coker
Philip Rynning Coker har en mastergrad i sosialantropolgi og er ungdomsveileder ved UngInfo i Oslo.

Terrorangrepet i Bærum 10. august har vist oss hvor aktuell debatten om rasisme stadig er. Denne høsten har også gitt oss en påminnelse om rasismen i fotballen. Nylig kunne vi lese om rasistiske tilrop fra den bulgarske supportermassen under deres hjemmekamp mot England.

Men tilropene svarte spillere får på banen er kun symptom på et større problem, et problem vi må ta tak i via de historiske røttene.

Ikke vondt ment

I våres skapte blackface-bruken under Stovnerrevyen mye debatt. Kritikken mot denne bunner i påminnelsen om det samfunnet USA var på 1700- og 1800-tallet, der svarte amerikanere var annenrangs borgere. Blackface-bruken karikerer stereotypiske trekk hos den svarte mann.

Forsvaret av bruken av blackface på Stovner var at denne ikke var vondt ment og at elevene som sto bak sketsjen selv har minoritetsbakgrunn. Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam argumenterte med «minoritetsungdoms rett til å ytre seg».

Dette er problematisk fordi minoritetsungdom ikke er en homogen gruppe som opplever rasisme på samme måte. Det ble altså satt rammer som innebar at det å kritisere bruken av blackface samtidig kritiserte ungdommenes intensjon og deres rett til å ytre seg.

Men det er konsekvensen for dem som rammes av dette som må danne premisset for om dette er rasisme eller ikke. Og da det er mennesker med afrikansk bakgrunn som rammes av blackface, mener jeg det er mennesker med afrikansk bakgrunn som har et tolkningsfortrinn i saken.

Et forenklet bilde

Det fins et overforenklet bilde av rasisme og diskriminering som ikke tar hensyn til historien som ligger til bunns for dagens samfunnsstrukturer. Spesielt at slaveriet skapte rasismen mot svarte.

Det bildet vi har av svarte mennesket som mindre intelligente, aggressive og velegnete til manuelt arbeid, er en skapt forestilling. Denne fortellingen ble bokstavelig talt tvunget gjennom fra slutten av 1400-tallet via den transatlantiske slavehandelen og kolonitiden. Med andre ord handler ikke dette om intensjon eller ondskap i dag, men om historien holdningene hviler på.

Forståelsen vår har røtter

Når en handling blir oppfattet som rasistisk, betyr ikke det at personen som sier det er en rasist, ei heller at personen har vonde intensjoner. Det betyr at selve handlingen bunner i en holdning som oppfattes å følge rasistiske og diskriminerende strukturer.

Når du forteller den somaliske gutten at han er reflektert til å være afrikaner, er ikke dette vondt ment. Men handlingene kommer fra et historisk ståsted, der hvite mennesker skapte en fortelling om det svarte mennesket som farlig, dum og primitivt.

Det er denne fortellingen vi må vie oppmerksomhet for å kunne gjøre noe med holdningene våre. Hvis majoriteten i Norge ikke anerkjenner den historiske dybden i rasismen, vil vi aldri få bukt med den.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer