DEBATT
«I disse dager får mange av oss valgkortet på Digipost. Vær så snill å stem på noen som ikke bare vil straffe barn og unge, men som tenker forebygging. Noen som satser på fritidstilbud og utviklingen av den generasjonen som skal ta vare på oss i fremtiden», skriver Charlotte Andersen, helsesykepleier og kulturtolk her i Oslo.
Foto: Javad Parsa (NTB) / Privat (innfelt)
– Det er mye fokus på volden i Oslo
– Men kjære politikere, jeg undrer meg over en ting; hvis fotball hadde vært gratis og alle fikk bli med på laget, hadde da disse ungdommene som havnet i slåsskamp på Ekeberg heller vært opptatt med å spille kamp?
De av oss som daglig leser aviser har nok fått med seg at voldsutøverene blir yngre, flere og grovere. Denne uken har fokus vært på Ekeberg, Norway Cup, og stygge episoder der som har skapt mye engasjement i kommentarfeltene i sosiale medier.
Folk raser; hvor er foreldrene til disse barna og ungdommene? Ja barna, for det er det mange av dem fortsatt er. Meninger og løsningsforslag kastes ut som om det var gammel fisk det haster å bli kvitt.
Selv har jeg tatt meg i å kjenne på at en av mine store hjertesaker blir veldig tydelig, og jeg er fortvilet på vegne av hovedstadens unge befolkning.
Derfor spør jeg dere kjære politikere; hvis fotball hadde vært gratis og alle fikk bli med på laget, hadde da disse ungdommene som havnet i slåsskamp på Ekeberg heller vært opptatt med å spille kamp?
Skal låses inne
FrP bruker, på radioen, episoden med den store slåsskampen som argument for strengere og raskere straff. Flere skal inn i institusjoner og fengsel. Barn skal også låses inne.
Hva med heller å ha et helsesykepleier-perspektiv (forebyggende) og fokusere mer på at barn og ungdom skal ha reelt tilbud om fritidsaktiviteter? Aktivitet i Oslo er nå så dyrt at for mange foreldre er det nesten umulig å betale. Spesielt om de er alene eller har flere barn.
Støtteordningene er alt for få og lite kjent for de fleste. «Ny-fattige» som nå etter renteoppgang og prisøkningene ikke lenger klarer å holde hodet over vannet blir det stadig flere av. Mange kjenner ikke til de få tiltakene som fins, terskelen for å be om hjelp er stor, og plassene er få.
Ofte har jeg hørt: «Jeg tror sånne ordninger er for de som har det enda verre enn meg». Til daglig jobber jeg hundre prosent som helsesykepleier og jobber i tillegg som kulturtolk.
Ikke lenger råd til fritidsaktiviteter
Jeg møter svært mange mennesker i løpet av en uke, og mønsteret som går igjen er at økonomien til de fleste er blitt svakere. Familiene kjemper hardere for å få det til å gå rundt og hverdagen er tøffere.
Det gjør vondt å se barn falle på utsiden fordi familien ikke lenger har råd til fritidsaktiviteter. Det er ikke bare semesteravgift som skal betales, men utstyr, kamper, transport, etc.
Jeg spør deg kjære politiker som selv har barn; når hentet du sist barnet ditt, løp hjem, ordnet sunn middag og tok bussen til en fotballkamp på andre siden av byen sammen med barnet?
Deltagelse i organisert sport krever ofte svært mye dugnadsinnsats. Møte opp på treninger, skysse barn frem og tilbake, selge lodd og bake kaker. Både bom og bensin/strøm koster penger. La oss ikke engang gå inn på parkeringsavgiften. Alt dette etter en lang arbeidsdag og skoledag.
I sommer hentet jeg barnet mitt med buss fra leir og brukte 1 time og 40 minutter fra Sognsvann og hjem. Bane – byttet til ny bane – byttet til buss og så gå. La det være sagt at jeg bor innenfor ring 3.
Rasisme og fordommer
I kommentarfeltet hagler det med rasisme, fordommer og helt horrible kommentarer om ungdommene som var involvert i episoden på Ekeberg, om foreldrene deres og mer til. Mange skriker om villdyrtilstander i Tigerstaden.
Jeg som kjenner til mange barn, ungdommer og familier som har havnet i vanskelige situasjoner vet at de kommer fra alle sosiale lag, alle bakgrunner og alle økonomiske klasser. Ja, de kommer fra alle bydeler. Noen angriper og noen provoserer.
Jeg ser også at mange av de samme som kritiserer og etterspør; «hvor er foreldrene», ikke selv har fått det med seg at det er deres egne barn som provoserer, kaster ved på bålet, sprer dette i sosiale medier og også er med på å slåss.
Løsningene vi vet virker
Det fins mange gode forslag, men la oss starte med noe vi vet at virker. Hver enkelt forelder må gå foran som et godt eksempel for å inkludere andre barn. Bydelene må gi barn og ungdom tilbud om aktivitet.
Ikke bare gjennom en uke i sommerferien hvor de løper rundt i skjorter i lik farge merket med store reklamelogoer for veldedige organisasjoner som vil vise frem hvor barmhjertige de er.
Vi trenger lavterskelaktiviteter som går løpende over hele året, med arenaer hvor unge kan møtes på tvers at bakgrunn og med synlige voksne til stede for å lytte, tilrettelegge og veilede.
Vi må bygge opp igjen fritidsklubber, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste og uteseksjonen slik at vi kan komme inn forebyggende og sammen bygge neste generasjon, fremfor å følge Listhaugs ønsker om flere lukkede institusjoner for stadig yngre barn.
I disse dager får mange av oss valgkortet på Digipost. Vær så snill å stem på noen som ikke bare vil straffe barn og unge, men som tenker forebygging. Noen som satser på fritidstilbud og utviklingen av den generasjonen som skal ta vare på oss i fremtiden.
Oppfordrer med dette alle til å stemme og å stemme smart!
