— Forskjellsbehandlingen av ikke-hvite flyktninger er slående. Den refleksjonen håper jeg vi oslofolk gjør nå

Hvis Ukraina er vårt nærområde, er Hellas også det. I leiren Kara Tepe sitter det ti-tusenvis av mennesker, inkludert barn som har levd med traumer i flere år. Vi vet hva de har flyktet fra.

Fra flyktingleiren Moria som brant ned i 2020 hentet den norske staten bare 50 personer. Samtidig er man gladelig med på felleseuropeiske avtaler som holder flyktninger ute. Mennesker frøs ihjel på grensen mellom Polen og Hviterussland uten at det ble løftet en finger for dem.

Forskjellsbehandlingen er slående

I Norge bor det afghanske tolker som har hjulpet den norske staten i Afghanistan. De er livredde for hva som skjer med egne familiemedlemmer etter at Taliban tok makta i i august i fjor. Etter en midlertidig suspensjon, gjenopptok Utlendingsnemnda behandlingen av asylsaker fra Afghanistan 1. mars.

De som får avslag, må forlate Norge til tross for at det ikke er trygt dit de drar. Vi krever den samme omsorgen for disse menneskene som vi nå ser for de ukrainske flyktningene. Krig er krig og flyktninger er flyktninger. Forskjellsbehandlingen av ikke-hvite flyktninger er slående.

Flykter fra de samme bombene, behandles ulikt

I Danmark må syriske og afghanske flyktninger gi fra seg verdisaker på over 10.000 kroner etter innføringen av den såkalte smykkeloven. Den danske staten har nå bestemt at ukrainske flyktninger skal være unntatt denne loven. En sånn praksis kan ikke beskrives som noe annet enn rasisme.

Et ukrainsk pass vil nå også være gyldig reisebevis på kollektivtransport i mange kommuner. Politikere som vanligvis er svært kritiske til flyktninger, ønsker nå at ukrainere skal få umiddelbar arbeidstillatelse. Det er bra at flyktninger vises slik solidaritet, men hva om man har flyktet fra Ukraina og ikke har ukrainsk pass?

Skal man da betale? Man har flyktet fra de samme bombene. Heldigvis har byrådet i Oslo gått inn for at dette skal gjelde alle nyankomne flyktninger. Jeg håper at andre kommuner vil følge etter. Alle flyktninger og asylsøkere må få arbeidstillatelse, ikke bare ukrainske. Noe annet er forskjellsbehandling og diskriminering.

Mediedekningen

Forskjellen mellom mediedekninga av denne krigen og andre invasjoner, er også slående. I internasjonale medier ble disse flyktningene omtalt som siviliserte, at de ser ut som oss, de har instagramkontoer og ser på Netflix. Dette er ikke land som Afghanistan eller Irak der vi er vant til å se ødeleggelse og elendighet.

Ved å beskrive Ukraina som sivilisert, er beskjeden implisitt at ukrainere, i motsetning til afghanere, irakere eller syrere, har fortjent vår sympati. Sånn har medier holdt på i flere tiår. Arabere, muslimer, afrikanere og andre blir dehumanisert. Resultatet av dette har vi sett når innvasjonskriger har blitt rettferdiggjort og nå, når flyktninger blir sortert og forskjellsbehandlet.

Hvor er Irakgata og Palestinaveien?

Plassen foran den russiske ambassaden har fått et nytt navn, det er flott, da kan vi kanskje sende inn forslag om at Morgedalsveien foran den amerikanske ambassaden skal kalles Irakgata? Eller foreslå at en strekning av Parkveien foran den israelske ambassaden skal bli hetende Gazastripen eller Palestinaveien.

Det tok et kvarter å få Russland ut av Eurovision Song Contest. Da bør det være en enkel sak å ekskludere Israel fra den samme, såkalte apolitiske, sangkonkurransen. Både Russland og Israel begår brudd på folkeretten.

Vi må konfrontere forskjellsbehandlingen

Jeg har fått mange reaksjoner på at det er dette jeg velger å fokusere på. Jeg har blitt beskyldt for å drive med opportunisme og whataboutisme. Jeg har fått høre at dette ikke er den rette tiden for å ta opp disse tingene. Men jeg synes det er helt på sin plass å konfrontere den forskjellsbehandlingen ikke-vestlige flyktninger blir utsatt for.

For enkelte er det aldri en rett tid for å snakke om rasisme og forskjellsbehandling. Jeg reagerer når jeg ser noe som er dypt problematisk. Det er det en selvfølge at jeg gjør, som antirasist i praksis og ikke bare i ord. Jeg snakker om dette nå fordi jeg over flere tiår har observert hva denne eurosentrismen vi er vitne til, fører med seg.

Det er et par ting jeg synes vi bør anerkjenne: Å ha sympati med uskyldige ukrainske sivile utelukker ikke at man kan påpeke at livene deres nå fremstår som mer verdige for hjelp, at de blir beskrevet som mer menneskelige enn folk fra Midtøsten, Afrika eller Asia.

Vi må også anerkjenne at ukrainere som nå forsvarer sitt territorium blir fremstilt på en annen måte enn palestinere som gjør det samme. Å ha sympati for situasjonen til ukrainere, utelukker ikke at vi samtidig kan anerkjenne at vi lever i en verden preget av kolonialisme og rasisme der hvithet blir sett på som mer verdifullt.

Må ta avstand til både Putin og NATO

Et ordentlig krigsengasjement må være antiimperialistisk fordi imperialismen er roten til krigene. Om engasjementet kun er tilstede nå, fordi krigsforbryteren ikke er vestlig, er det dobbeltmoral. Jeg har bakgrunn fra Pakistan, jeg har slekt som har slåss på alliert side under den andre verdenskrig. Min familie ble offer for etnisk rensing som hadde rot i imperialistisk splitt og hersk.

Som representant for ikke-europeiske minoriteter mener jeg at jeg har et ansvar for å konfrontere rasisme og dobbeltmoral. Om folk blir provoserte av at de må ta avstand fra både Putin og NATO, både ta avstand til Putins sjåvinisme mot ukrainere og også rasismen i Vesten, så kan det hende de er en del av problemet, og ikke løsningen.

Ikke et kakediagram

Solidaritet er ikke et kakediagram der man bare har litt å dele ut og så er det over. Man kan ha solidaritet med ukrainere idag, og samtidig inkludere kampen mot rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Man kan til og med være kritisk til alle former for angrepskrig og imperialisme.

Hvis omstendighetene hadde vært annerledes, kunne jeg fint vært blant de som ikke slapp ut av Ukraina på grunn av rasistiske grensevakter. Jeg har venner som kom til Norge som flyktninger og ikke klarer å unngå å legge merke til hvor annerledes tonen er denne gangen.

Jeg synes solidariteten som vises ukrainere nå bør sette standarden for hvordan vi reagerer på flyktninger ellers.