– Alle må bidra! Om vi osloboere skal gi flyktninger som kommer hit en god start

Den første følelsen en flyktning møter i sitt nye hjemland, etter noen dager og uker i lykkerus over å ha reddet sitt og kanskje sine nærmestes liv, er en følelse av tap. Tap av venner og familie, tap av det nære og kjære, tap av jobb, hus, identitet, språk og kultur. Man er ikke det man en gang var.

Det tapet, det tomme rommet skal fylles med innhold, fort. Det krever hardt arbeid og pågangsmot hos flyktningen, men også å bli møtt med velvilje, annerkjennelse og respekt. De flyktningene som klarer seg best, er de som blir tatt imot på en god måte, får muligheter og aksept fra dag en.

Å bli tatt imot

Oslo Røde Kors har lang erfaring med migrasjonsarbeid. Vi vet at den første tiden er avgjørende. Gjennom våre migrasjonsaktiviteter møter vi flyktninger fra hele verden. Allerede i asylfasen er vi opptatt av at alle blir tatt godt imot og får et verdig opphold. At barnas psykososiale behov og behov for aktivitet ivaretas og at voksne får tidlig hjelp med utfordringer knyttet til psykisk helse.

Våre frivillige er derfor til stede på mottak som nå opprettes i Oslo med aktiviteter for barn og unge. Både for å gi barna mulighet til å leke og være barn, og for å kunne gi foreldre et avbrekk, et pusterom til å ta vare på seg selv i denne fasen. Foreldre som ser barna sine leke og le, har det bedre.

Veien videre

Vi vet ikke hvor lenge flyktningene fra Ukraina skal være her. Men vi vet at mange skal bosettes og starte et liv her i Oslo. De skal inn i barnehager, i skole og på arbeidsplasser. Men også i nabolaget, på lekeplassen og i parken. Der hvor du og jeg er.

Dette gjelder alle flyktninger som kommer til Norge. Ikke bare de fra Ukraina. Vi har erfaringer fra flyktningkrisen i 2015 og vet at inkludering av mennesker som av ulike grunner må flykte fra sitt eget land, er tidkrevende, komplisert og at jobben starter når de bosettes rundt i kommunene. Det er da de skal begynne på sine nye liv.

Dette er likevel ikke mer komplisert enn at du og jeg er en del av løsningen. Manglende norskkunnskaper hindrer folk i å komme seg inn på arbeidsmarkedet, til tross for at de er ressurssterke. Det hindrer folk i å komme i kontakt med andre mennesker og å skape seg sosiale nettverk.

Og her kan du gjøre en forskjell. For du kan norsk, og du har et nettverk. Bare ved å prate med din nye nabo jevnlig og invitere personen inn i ditt nettverk, kan du bidra mye.

Bli frivillig

De frivillige organisasjonene har en viktig rolle i integreringsarbeidet. Vi organiserer inkluderende møteplasser for voksne, barn og unge. I Oslo Røde Kors ser vi viktigheten av åpne møteplasser, og har lang erfaring med norsktrening hvor det skapes en følelse av verdighet og tilhørighet til Norge.

Å ha en flyktningguide som et bindeledd til uformelle og formelle koder i samfunnet oppleves som verdifullt. Spesielt gjennom positive relasjoner til oss som allerede er en del av lokalmiljøet. Du kan melde deg som frivillig og gi av din tid gjennom en organisasjon som hver dag jobber for å inkludere flyktninger i byen vår.

Vi vet også at frivilligheten har en ekstra gevinst. Det at en flyktning i en tidlig fase trenger hjelp, men i neste fase kan være en ressurs for andre flyktninger som frivillig selv.

De erfaringene flyktninger gjør seg når de ankommer et nytt sted og skaper seg en ny hverdag, er gull verdt for en annen som akkurat har kommet. Og det å selv kunne bidra som en ressurs i samfunnet man begynner å bli en del av, har stor verdi både for den som har vært her en tid, og for en som sliter med å finne sin plass.

Vær en som bryr seg

Det er ikke alle som har anledning til å være frivillig. Men vi lever alle livene våre her i byen. Og uten å kanskje tenke så mye over det, er vi alle en del av et overordnet sosialt maskineri. Et system hvor vi alle gir og får.

Det er glidemiddelet som gjør hverdagen vår smidig, uten at vi kanskje reflekterer så mye over viktigheten av det. Vi oppfordrer alle som nå får en ny i klassen, i barnehagen eller på arbeidsplassen om å gi litt ekstra inn nettopp her i tiden fremover.

Vær den som inviterer til lekeavtaler etter skolen, på en middag midt i uka. Spør om det er noe du kan hjelpe med. Ta med en ekstra unge i bilen på fotballtrening, en med foreldre som ikke visste at det var trening på løkka på tirsdager.

Det trenger ikke være store ting. Vær den som ser opp fra mobilen på bussen og møter blikket til en nyankommet. En som slår av en prat i butikken. Alt dette bidrar til en følelse av å være med i fellesskapet.

På denne måten er du ikke bare med på å gjøre hverdagen til flyktninger bedre, men du vil oppdage at det å bli kjent med mennesker fra andre kulturer, er berikende. Du får mer perspektiv på eget liv, og du og de rundt deg får mer kjennskap til den verden vi faktisk lever i.