- Vi har smitteskam blant enkelte grupper av innvandrere i Oslo, sier Raymond Johansen

Koronasmitten i Oslo er høyest i bydeler der det bor mange oslofolk med minoritetsbakgrunn. Men temaet er vanskelig å diskutere uten å enten bli beskyldt for å stigmatisere folk med innvandrerbakgrunn.

Nylig endret Aftenposten en sak der avisen hadde brukt begrepet "innvandrersmitten" i tittel. Reaksjonene på tittelen ble mange og kraftige.

• Les også: Den delte byen: Sør i Oslo er nå arbeidsledigheten over dobbelt så høy som i vest

— Det er litt skambelagt

— I noen av bydelene vet vi har utfordringer blant enkeltgrupper som har det vi kan kalle smitteskam. Altså at man skammer seg for å ha blitt smittet, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

— Dette er veldig sammensatt. Dels skammer folk seg for å ha blitt smittet. Man er da kanskje litt tilbakeholden med å nevne hvem man har hatt kontakt med. Delvis fordi det er litt skambelagt, sa Johansen da han mandag ettermiddag informerte bystyrets forretningsutvalg om smittesituasjonen i Oslo.

Samtidig som Johansen fortalte om smitteskam forklarte han hvordan Oslo kommune nå jobber målrettet mot ulike etniske minoriteter, der koronasmitten er eller har vært høyere enn snittet i byen.

— Jeg tror vi har jobbet ganske bra. Vi har brukt folk som kommer fra samme språk og kulturkrets. Det har vært effektivt, sier byrådslederen.

Smittetallene i hovedstaden har sunket noe fra den toppen som var for halvannen uke siden. Fortsatt er smittetallene høye, men søndag ble det registrert 79 smittede i Oslo på ett døgn døgn. Det er 62 færre enn gjennomsnittet forrige uke, som var på 141 smittede per dag. Det er 82 mindre enn gjennomsnittet de siste to ukene, som var på 161 smittede per dag.

• Les også: Stengt Frogner-restaurant ba om utsatt svarfrist under korona. Oslo kommune svarte Vineria Ventidue med tvangsmulkt

— Redd for å si hvem de har hatt kontakt med

Hvor stor andel koronasmittede som har minoritetsbakgrunn fremgår ikke av Oslo kommunes egne tall. Men byrådet får oppdaterte tall fra Folkehelseinsituttet (FHI), som viser høyere smitte blant enkelte etniske grupper i Oslo.

— Vi har nå mange og ulike tiltak rettet mot ulike deler av befolkningen. Vi har hatt en bekymringsfull økning i noen av bydelene der innvandrertettheten også er høyere. Vi opplever nå at det går i forsiktig optimisme, og ser at de byene i andre land som har innført de samme tiltakene som Oslo er i ferd med å få redusert smitten, sier han.

Raymond Johansen påpeker at det er mange årsaker til høyere smitte blant enkelte grupper med minoritetsbakgrunn.

— Det er en del som har en løsere tilknytning til arbeidslivet, og som ikke får kompensert hvis de må i karantene. Det betyr jo at veldig mange også vil være redde for å fortelle hvem de har hatt kontakt med. Fordi de da risikerer å sette en i karantene som ikke har en inntekt, sier byrådslederen.

— Mange bor trangt

— Dette innebærer at smittesporing er langt mer tidkrevende enn det kan være andre steder, hvor man med letthet kan oppgi at det var de og de personene jeg har hatt kontakt med. Så er det et komplisert spørsmål hvorfor smitten har økt i enkelte bydeler, og hvorfor smitten er høy i enkelte etniske grupper, sier byrådslederen.

— Her må jeg komme tilbake med mer nøyaktige tall fordi dette alltid er et tema som man ikke bør være lemfeldig med hvordan man uttaler seg om. Mange har også jobber som er mer smitteutsatt. Mange bor trangere og får smitte via sine barn hjem, som blir betegnet som hovedårsak til at det er smitte i de bydelene, sier Raymond Johansen.