Fettet fra Oslos julebord kan samles inn og brukes til biodrivstoff

Alle serveringssteder i Oslo skal ha en fettutskiller. Den hindrer at fett bli avleiret i avløpsrørene. Fettutskiller er ikke et spesielt lekkert navn, men den kan spare kommunen for store beløp og kan redde folk fra å få avløpsvann i kjelleren.

— Dette kan være skikkelig ekkelt, altså, sier kommunikasjonsrådgiver Tone Spieler i vann- og avløpsetaten idet vi går ned trappa til kjelleren. I bygningen hvor "vann og avløp" holder til, i Herslebs gate, arbeider nesten 600 personer. Den store kantinen er pålagt å ha en fettutskiller som tar imot vannet fra oppvaskmaskiner og utslagsvasker, før det slipper ut i avløpssystemet under byen.

Underjordiske fettberg i mange byer

Det er den fettutskilleren vi skal besøke, og med oss som guide har vi Maria Uglum. Hun har den lite lyriske tittelen Fagansvarlig for fettholdig avløpsvann hos vann- og avløpsetaten.

— Jeg jobber med forebygging, for å hindre at det kommer for mye fett i avløpssystemet vårt, forklarer Uglum.

• Les også: Nye tall fra brannvesenet: Hyppigere styrtregn og flom i Oslo skaper problemer

Fett i avløpsvannet er et problem i Oslo, som i alle store byer. Mest kjent er det 130 tonn store fettberget fra Londons avløpstunneler i 2017.  For å unngå lignende problemer hos oss, må alle som produserer eller serverer mat ha en fettutskiller.

Uglum tiltrådte stillingen i juni 2019, og en av hennes oppgaver er å sjekke byens rundt 2.500 fettutskillere. Når de blir mer enn kvartfulle av fett, må de tømmes.

Enkel teknologi

Fettutskilleren er en stor tank. Når vannet fra kjøkkenet kjøles ned, vil fettet skilles ut og flyte på toppen. Avløpsvannet fra kjøkkenet renner ned i tanken, hvor fettet skiller seg fra vannet og blir liggende igjen i utskilleren, mens det rensede vannet renner ut på avløpsnettet. Teknologien er enkel, men den kan spare kommunen for store beløp.

— Denne her har en kapasitet på seks liter i sekundet. Den rommer 1700 liter, og det er en ganske stor tank. Jo større tank, jo bedre skilles fett og vann, forklarer Uglum mens hun klatrer opp en liten stige for å løsne på lokket og få vist oss herlighetene inne i fettutskilleren.

• Les også: Borgerlige partier opprørt da vannforsyning ble vedtatt: – Forferdelig arrogant overfor tusenvis av mennesker

Det beste som kan sies om det som åpenbarte seg inne i fettutskilleren, er at det var fargerikt. Det lukter lett kvalmende og stramt, men ikke så ille som fryktet.

Mye fet mat i jula

— Spesielt rundt juletider, når vi lager mye fet mat, kan alt fettet lage propper i avløpsrørene. Fettet stivner og blir hardt og harskt. Det avleires inne i rørene og kan forårsake oversvømmelser i kjellere, sier Spieler.

For å få bukt med slike fettpropper må vann- og avløpsetaten stille med en spylebil og spyle kraftig med varmt vann.

— Vi kan spore tilbake og finne restauranter uten fettutskiller. Da kan vi gi et pålegg om at de må installere dette, sier Uglum.

Fett fra fettutskillerne brukes i kollektivtrafikken

En stor fettutskiller gir rundt 2000 kilo rent fett i året. Fettutskillerne må vedlikeholdes, og skal tømmes minst fire ganger i året. Tømmingen skal rapporteres til vann- og avløpsetaten.

Det kom en ny forskrift om dette i januar 2019. Innrapportering av tømminger til etaten har imidlertid vært mangelfulle.

Fettet fra fettutskillerne som blir samlet inn går til biodrivstoff. Biodrivstoff brukes til oppvarming og til mange av Oslos busser. Hvem skulle tro at ribbefettet skulle være med å frakte folk til og fra jobb?

Hjemme kan ribbefettet kastes i matavfallet sammen med tørkepapiret som blir brukt, eller fettet kan helles på tomme melkekartonger og leveres inn til nærmeste miljøstasjon. Du kan lese mer om hvordan du skal behandle fettet fra husholdningen på Fettvett.no