– Så fortalte han at han jobber 15 timer hver dag for å tjene nok til å nesten klare å forsørge kone og fire barn. Fattigdommen er der også blant folk som jobber

Tirsdag var jeg invitert for å snakke hos NRK. NRK ville at jeg skulle ta taxi både frem og tilbake og at NRK betalte. Jeg kunne jo egentlig bare ta 20-bussen, men NRK mente at det var best med taxi. Javel, tenkte jeg og tok sikte på drosjeholdeplassen på Galgeberg.

Oslo Taxi. Jeg forklarte til sjåføren at turen gikk til NRK og jeg skulle delta i et program på TV og at NRK skulle betale. Den er grei, sa han. Bortover Kjølberggata spurte han hvilket program jeg skulle delta i.

• Les også: I november tok Frelsesarmeen imot søknader fra folk som ber om mat i jula. – Det er dessverre flere nå enn før

Den norske fattigdommen

Debatten, sa jeg og la til at jeg gruet meg. Hvilket tema er det i kveld, spurte han. Fattigdom, svarte jeg. Den norske fattigdommen. Flott, sa han og det fikser du sikkert, la han trøstende til. Han sukket og sa at fattigdommen også er blant folk som jobber.

Foreldre til barn ved Voksen skole forteller historier om mobbing og vold. - Vårt barn ble sparket mange ganger, og fikk hjernerystelse

Så fortalte han at han er nødt til å jobbe 15 timer hver dag for å tjene nok til å nesten klare å forsørge kone og 4 barn. Av og til får kona en vaskejobb. Vikar hvis noen er borte fra jobben. Jeg står på som et helvete, men det er vanskelig og tøft, sa han.

For mange drosjer, for få kunder

Det ble sånn da Solbergregjeringen ga frislipp til at gud og hverman kan kjøre taxi. Det var en veldig dårlig ide, sa han. Resultatet er at vi må jobbe livskiten av oss med lange umenneskelig skift. Altfor mange drosjer og for få kunder.

Sjåfører som ikke har løyve. Som ikke kjenner byen. Som sniker på holdeplassene. Cowboytilstander i drosjenæringa. Så var vi fremme på NRK, regningen ble betalt og han ønsket lykke til. Jøss tenkte jeg, dette må jo være tema i Debatten en gang.

I drosja hjemover spurte jeg sjåføren hvor lenge han hadde jobbet. Skiftet startet kl 17:00, svarte han. Hvor lenge skal du jobbe?, fortsatte jeg. Jeg må jobbe til morningen, var svaret. Jeg avslutter skiftet etter at jeg har fått noen morgenturer til Oslo Lufthavn.

Helsefarlige skift

Herregud utbrøt jeg, det er jo helsefarlig å jobbe så lenge på en vakt. Ja, men jeg er nødt for jeg forsørger min gamle mor på 80 år og tre barn. Men konen din da jobber hun? Nei, hun døde av kreft for tre år siden. Hun ligger på Alfaset gravlund.

Da knakk jeg helt sammen. Tårene bare rant. Vi snakket hele veien hjem til Kampen. Han fortalte om livet sitt. Hvor vanskelig det ble da frislippet ble innført. Dette er den fjerde turen min i kveld. Han startet kl 17 og turen med meg startet kl 23.

De som sutrer mest

Fire turer på seks timer. Det gir ikke mat på bordet. Fattigdommen kryper inn i alle lag. Unntatt hos de som sutrer mest og høyest. Milliardærene. Som laksebaronen som sto frem og fortalte om alle regningene han betalte, om alle utgiftene han hadde og det hørtes nesten ut som han ikke tjente en krone.

Jeg vurderte om jeg skulle sende han noen hundrelapper til brød og kaffe (ironi). Drosjesjåføren takket for den hyggeligste turen han hadde hatt på lang tid. Takk i like måte sa jeg og kjør forsiktig. Vel inne sank jeg ned i sofaen og tenkte at her må faen meg noe gjøres.