— Jeg lurer så inderlig på hvorfor NRK Brennpunkt fremstiller tiggere og romfolk så stigmatiserende

Brennpunkt-dokumentaren Lykkelandet burde handlet om hvordan vi kan gjøre opp for den uretten romfolk kontinuerlig blir utsatt for.

Rike og kriminelle tiggere som grådig tar seg til rette hos naive nordmenn. Slik blir utenlandske tiggere fremstilt i Brennpunkt.

Debattene som fulgte, især på Facebook, var sinte. Det er urettferdig at tiggere som allerede har alt for mye, tigger for å få mer, sies det. Men reaksjonene stoppet ikke der. Dokumentaren pisket opp en stemning som fikk enkelte til å ta loven i egne hender og utsette tiggere for vold.

Brennpunkt ber så aktive meningsdelere om å være saklige og minner om at dokumentaren kun handler om enkeltindivider, ikke alle tiggere.

Virkelig – var det enkeltindivider dokumentaren pekte på? Jeg opplevde det heller som at det var tiggermiljøet Brennpunkt informerte om, og at dokumentaren fremstilte tiggere som moralløse, alkoholiserte og pengegriske svindlere som lurer deg og meg.

Det er ikke tiggingen som er problemet

Er jeg naiv? Også jeg ser mange av utfordringene forbundet med organisert kriminalitet. Det er et globalt problem. Den bekymringen deler jeg, men jeg er kritisk til Brennpunkts fremstilling, blant annet at tiggere er medlemmer av et hemmelig nettverk som er en del av en organisert kriminell gruppe.

Det er ikke tiggingen som er problemet. Å forby tigging kommer ikke til å løse problemene forbundet med organisert kriminalitet. Tigging er kun et symptom på sykdommen. Sykdommen er fattigdom.

Et raskt google-søk viser at minst 80 prosent av verdens befolkning lever under 10 dollar om dagen. I dette tilfelle er spørsmålet: tilhører tiggerne i Norge de rike 20 prosent eller de fattige?

Grotesk forfølgelse av romfolk

Det er vanskelig å besvare spørsmålet, særlig fordi det ikke gjøres forskjell på rumenere og romfolk i dokumentaren. Dersom vi tar utgangspunkt i at dokumentaren handler om romfolk, er det enda mer komplisert å komme frem til et svar, ettersom det er lite litteratur, forskning eller informasjon om dem.

Likevel må noen overordnete slutninger trekkes.

Også under andre verdenskrig ble romfolk forfulgt og utryddet. De har aldri fått en verdig kompensasjon. Men forfølgelsen sluttet aldri. Fremdeles pågår en heksejakt mot romfolk på grunn av deres identitet.

Da jeg jobbet som praktikant i Europarådet kom jeg over mange menneskerettighetssaker som demonstrerer den groteske forfølgelsen romfolk blir utsatt for den dag i dag. Romfolk blir lurt til å sterilisere seg på sykehus i Europa, blir ugyldig tvangsdeportert til land de ikke tilhører, får ikke statsborgerskap, får ikke tilgang til skoler, eller barna blir plassert i spesialskoler for elever med nedsatt funksjonsevne.

Brennpunkt presenterer et feilaktig bilde

Romfolk lever under prekære forhold. De blir plassert i segregerte og slitte boområder som blir angrepet, og det er lite oppfølging og få investeringer i områdene. De lever på siden av samfunnet. De utsettes for marginalisering, intoleranse, voldsbrutalitet av politiet og majoritetsbefolkningen, rasisme, sikkerhetsbrudd, ekskludering og ikke minst fattigdom.

Dette nevnes ikke i dokumentaren. Der vises det derimot frem gigantiske villaer tiggerne påståelig bor i. Fakta er at majoriteten av dem vil aldri oppleve slik luksus, og at deres levestandard er mye lavere enn en gjennomsnittsnordmann. Brennpunkt gir et feilaktig bilde av situasjonen.

Romfolks tigging er en innsats for å skape seg en bedre tilværelse og fremtid. Det er sikkert noen av dem som er involvert i kriminelle handlinger, men det finnes også nordmenn som begår urett. Det går vel ikke an å fastslå at et helt folkeslag er svindlere og kriminelle?

Dokumentaren er stigmatiserende

Dokumentaren er ekstremt stigmatiserende og viser ikke den ekte tilværelsen til romfolk.

Fokuset burde heller vært på hvordan vi kan gjøre opp for den uretten de kontinuerlig blir utsatt for samt hvordan de kan få de samme mulighetene i praksis som andre har.

Flere påstår at romfolk selv er roten til problemet, ettersom de ikke vil integreres. Det er sikkert noen med slike reservasjoner, men det er nok ikke sånn for de fleste. Ut fra de jeg har snakket med, samt litteraturen, forskningen og menneskerettighetssakene jeg har lest, tyder alt på at de fleste ønsker å bli inkludert, men er redde for å bli utstøtt, utsatt for vold, forfulgt og undertrykt. Og kan vi egentlig klandre dem for det?

Gi romfolk et bedre utgangspunkt

Det gjelder å heve blikket og være bevisste på våre tanker og handlinger. Våre tanker påvirker hvordan vi ser den materielle verden og hvordan vi oppfører oss mot andre.

De strukturelle forskjellene må brytes opp. Romfolk må få en bedre mulighet til å starte livet, og statene i Europa må forplikte seg til arbeidet. Dette må vi, folket, kreve. I tillegg må media være seg bevisste på hvordan de fremstiller en hel gruppe. Når mediene trår feil her, har vi gang på gang sett at det får fatale følger.